RETTSHJELP: En svekket rettshjelpsordning øker også forskjellen mellom fattig og rik, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tom Martinsen / Dagbladet
RETTSHJELP: En svekket rettshjelpsordning øker også forskjellen mellom fattig og rik, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tom Martinsen / DagbladetVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Et statsbudsjett for økte forskjeller

En svekket rettshjelpsordning øker statens og kommunenes rettslige makt overfor individet.

Meninger

Rettsstaten har en rekke konsekvenser for livene våre. To viktige forhold er at den holder statens og myndighetenes makt i tømme, og at den motvirker betydningen av økonomiske og sosiale forskjeller.

Jens Johan Hjort
Jens Johan Hjort Vis mer

Forutsetningen for begge disse funksjonene er at folk flest evner å sette seg inn i sine rettigheter, og klarer å drive dem igjennom. Hvis utsatte grupper mangler denne evnen, vil en rettsstat raskt kunne virke mot sin hensikt. De forfatnings- og forvaltningsregler som skal begrense statens makt, kan da bli brukt til å sminke maktutøvelsen. Og de lovregler og institusjoner som skal sørge for at alle får tilgang til de samme rettigheter, vil kunne utnyttes bare av de ressurssterke – på andres bekostning.

Det viktigste virkemiddel for å sørge for at rettsstaten er tilgjengelig for alle, er utdanning. Det nest viktigste er rettshjelp. Problemet er at de som har minst av det første, gjerne ikke har råd til det andre. Det er derfor fri rettshjelp for utsatte grupper er et helt sentralt velferdsgode. Det var med ambisjon om å motvirke systematiske rettslige forskjeller at Stortinget i 1980 vedtok en rettshjelpslov som skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

Siden den gang har loven systematisk blitt svekket. Virkeområdene har blitt innskrenket, stadig færre innfrir inntektsgrensen (246.000,- for enslige, 369.000,- samlet for par/ektefeller), og salærsatsen for advokater som jobber under ordningen, underreguleres.

Svekkelsene kulminerer med det forslaget til statsbudsjett som nå foreligger. Regjeringen fryser den offentlige salærsatsen for advokattjenester og kutter i støtten til de frivillige rettshjelpsforetakene. Resultatet er dessverre en dramatisk undergraving av svake gruppers tilgang til rettshjelp – og dermed til rettsstaten.

En svekket rettshjelpsordning øker statens og kommunenes rettslige makt overfor individet. Det er nemlig det offentlige som er motpart i de fleste saker som faller under ordningen, der barnevernssaker, asylsaker og trygdesaker er typiske eksempler. Den advokaten som tar saken mot stat eller kommune, vil i gjennomsnitt ha en inntekt på ca. kr 500,- i timen. Resten av salærsatsen på kr 1020,- forsvinner i utgifter til drift av advokatvirksomheten.

Fem hundre i timen er ikke dårlig, men mange gode og erfarne advokater har mer innbringende alternativer – som å ta oppdrag for den samme stat eller kommune. Sjansen er nemlig stor for at den advokaten som tar et oppdrag for en klient som kvalifiserer til fri rettshjelp, vil møte en advokat i retten som fakturerer betydelig mer – som det offentliges representant.

En svekket rettshjelpsordning øker også forskjellen mellom fattig og rik. Den rettsstaten som skal motvirke økonomiske og sosiale forskjeller gjennom å sørge for at i det minste loven er lik for alle, kan da ende med å forsterke forskjellene. De rike får da ikke lenger bare de beste boligene og de beste bilene – men også den beste rettsstaten.

Loven skaper likhet og forutsigbarhet for alle som har tilgang til den, avmakt og ulikhet for alle andre. Enhver som er opptatt av å balansere det offentliges makt, og av å begrense sosiale og økonomiske forskjeller, bør ha et sterkt engasjement for rettsstaten og fri rettshjelp. Om regjeringen mangler det, håper jeg opposisjonen har det. Statsbudsjettet er ikke vedtatt enda.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook