DEBATT

Debatt: Statsbudsjettet

Et statsbudsjett for økte forskjeller

En svekket rettshjelpsordning øker statens og kommunenes rettslige makt overfor individet.

RETTSHJELP: En svekket rettshjelpsordning øker også forskjellen mellom fattig og rik, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tom Martinsen / Dagbladet
RETTSHJELP: En svekket rettshjelpsordning øker også forskjellen mellom fattig og rik, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tom Martinsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Rettsstaten har en rekke konsekvenser for livene våre. To viktige forhold er at den holder statens og myndighetenes makt i tømme, og at den motvirker betydningen av økonomiske og sosiale forskjeller.

Forutsetningen for begge disse funksjonene er at folk flest evner å sette seg inn i sine rettigheter, og klarer å drive dem igjennom. Hvis utsatte grupper mangler denne evnen, vil en rettsstat raskt kunne virke mot sin hensikt. De forfatnings- og forvaltningsregler som skal begrense statens makt, kan da bli brukt til å sminke maktutøvelsen. Og de lovregler og institusjoner som skal sørge for at alle får tilgang til de samme rettigheter, vil kunne utnyttes bare av de ressurssterke – på andres bekostning.

Det viktigste virkemiddel for å sørge for at rettsstaten er tilgjengelig for alle, er utdanning. Det nest viktigste er rettshjelp. Problemet er at de som har minst av det første, gjerne ikke har råd til det andre. Det er derfor fri rettshjelp for utsatte grupper er et helt sentralt velferdsgode. Det var med ambisjon om å motvirke systematiske rettslige forskjeller at Stortinget i 1980 vedtok en rettshjelpslov som skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer