HAR IKKE TILLIT: Justisminister Sylvi Listhaug. Her på sitt kontor med hundrevis av blomsterbuketter som hun har fått i støtte av sine tilhengere etter den siste ukes hendelser. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HAR IKKE TILLIT: Justisminister Sylvi Listhaug. Her på sitt kontor med hundrevis av blomsterbuketter som hun har fått i støtte av sine tilhengere etter den siste ukes hendelser. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Farlige teorier:

Et sted må vi trekke en linje i sanden

Statsråder og politiske lederskikkelser skal ikke nøre oppunder hat og landssvik-konspirasjoner om meningsmotstandere.

Meninger

Selv om det tok lang tid før statsministeren forsto sprengkraften i Sylvi Listhaugs spekulative løgn om Arbeiderpartiet, synker nok alvoret inn nå. I skrivende stund svaier regjeringen på kanten av stupet. Knut Arild Hareides krystallklare beskjed om at det er Solbergs ansvar å rydde opp i justisministerens polariserende og feilaktige retorikk, viser at borgerlig side risikerer å gå i oppløsning, dersom statsministeren lar Listhaug fortsette.

I dag konkluderte Hareide og KrFs landsstyre med at justisministeren ikke har deres tillit. Dersom statsministeren nå velger å sette eget regjeringsprosjekt i spill for å redde en illojal statsråd, er det hennes eget valg og ansvar – ikke KrFs.

For øyeblikket handler regjeringskrisen om det politiske spillet. Analyser og kommentarer dreier blant annet rundt KrFs vilje og evne til å felle Solberg som statsminister, om Listhaugs beslutning om å gamble med hele regjeringsprosjektet, og om Arbeiderpartiets støtte til mistillitsforslaget.

Dersom Listhaug blir kastet og regjeringen felt, er det også slik tapende part vil forsøke å skrive historien – som et maktspill. Men en slik historie bør ikke få feste seg. Regjeringskrisen er ikke forårsaket av opposisjonens drøm om å ta over styringa på et uhyre skjørt parlamentarisk grunnlag. Kaoset som kan oppstå dersom regjeringen går av, vil ikke nødvendigvis være til gagn for verken Hareide eller Jonas Gahr Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krisen oppsto heller ikke på bakgrunn av saklig politisk uenighet. Selv om det har vært tøffe runder, ble debatten om hvorvidt staten kan frata mistenkte personer statsborgerskapet uten domstolsbehandling, tatt med innestemme. Og den var over før Listhaug påsto at «Arbeiderpartiet mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.» Mindretallsregjeringen fikk ikke flertall i Stortinget. Det var et nederlag den kunne levd helt fint med.

Opposisjonen og KrFs mistillit handler om noe langt viktigere enn et spill. Det handler om giftig lefling med konspirasjonsteorier som vi alle har sett hva kan føre til. Hatet som forårsaket bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, oppsto ikke av seg selv. Det ble gitt næring på Internetts mørkeste hjørner. Justisministerens uttalelser om Ap er en light-variant, men like fullt farlig.

Den siste ukes debatt handler ikke om at vi skal tolke hverandre i beste mening, men om at statsråder og politiske lederskikkelser ikke skal nøre oppunder hat og landssvik-konspirasjoner om meningsmotstandere. Det er en farlig grense å krysse – også for Solbergs utvalgte. Det er ikke gitt at mistillit er den klokeste måten å håndtere det på, men et sted må landets nasjonalforsamling trekke en linje i sanden. Trår man over, må man ta konsekvensen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook