Fire tragiske saker illustrerer de store utfordringene politiet har: Drapene på Utøya, Monika-saken, Christoffer-saken og drapet på 98 år gamle Hilda Feste. Foto: Scanpix.
Fire tragiske saker illustrerer de store utfordringene politiet har: Drapene på Utøya, Monika-saken, Christoffer-saken og drapet på 98 år gamle Hilda Feste. Foto: Scanpix.Vis mer

Et sterkt og nært politi

Politireformen må bli en reform for Utøya-ofrene og Monika, Christoffer og Hilda.

Kommentar

Blekket i Iselinn Nybøs og Anders Anundsens signaturer var langt fra tørt før lokaliseringsbråket startet. 27 distrikter skal bli til 12 og antallet lensmannskontorer skal ned. Ordførere og lensmenn er bekymret. Lokalisering er en viktig debatt i et land som Norge, men det overordnede er mye viktigere enn hvor kontorene skal ligge: Den nye politireformen må handle om å få et politi som funker for folk der ute.

Diagnosen er stilt i Gjørv-rapporten og politianalysen. Dagens politi møter ikke kriminalitetsutfordringene. Det er stengt, fraværende og kostbart. Bare de store politidistriktene leverer gode nok tjenester og har sterke nok fagmiljøer. Ledelse, kommunikasjon, samhandling, teknologi, bemanning, kompetanse og trening, alt dette må forbedres for å gjøre politiet i stand til å løse kjerneoppgaven: Å forebygge, avverge, etterforske og påtale kriminalitet.

Fire tragiske saker illustrerer de store utfordringene politiet har i dag: Drapene på Utøya, Monika-saken, Christoffer-saken og drapet på 98 år gamle Hilda Feste. Det var 22. juli-rapporten som utløste politidebatten. 69 unge mennesker på sommerleir ble drept av terroristen 22. juli 2011. Politiaksjonen sviktet i uendelig mange ledd. Alt fra tilstrekkelig bemanning, trening og god operasjonsledelse til helikopter, båter, kart og hensiktsmessige kommunikasjonsmidler manglet. Det førte til at aksjonen mot terroristen ble sterkt forsinket. Kanskje kunne flere ungdommer ha vært reddet. Politireformen må ruste framtidas politi for å takle store og dramatiske hendelser på en langt bedre måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Monika Sviglinskaja (8) ble funnet kvalt i hjemmet sitt i Sund kommune i 2011, henla politiet saken etter ni måneder som selvmord og intet straffbart forhold. Det var det ikke grunnlag for, mener en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, som har påvist en rekke grove mangler ved etterforskningen. Da politioverbetjent og varsler Robin Schaefer prøvde å få saken gjenopptatt, ble han avvist og motarbeidet av sjefene sine. Norsk politikultur viste seg fra sin verste side. Etter lang tids kamp ble saken gjenopptatt, og jentas tidligere stefar er i dag drapssiktet. Politireformen er lite verdt om den ikke sikrer bedre etterforskning og saksbehandling enn dette.

Christoffer Gjerstad Kihle var også åtte år da han døde som følge av hodeskader i 2005. Mishandlingen av gutten hadde pågått i lang tid, men verken skole eller helsevesen skjønte hva som var galt. Ingen meldte fra. Politiet mente at skadene han hadde var selvpåført. De henla saken to ganger før Riksadvokaten beordret etterforskning. Først tre år seinere ble stefaren tiltalt og dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge. I 2011 ble også moren dømt. Politireformen må sørge for at de mest sårbare iblant oss får et skikkelig vern.

Den må også reelt være en nærpolitireform. En reform for alle de gangene da politiet har kommet sist av alle nødetater til åstedet. En reform for Kay Ivar Sommerschild, Sulejman Hamzic og Hilda Feste. I disse drapssakene ble ambulanse og helsepersonell stående og vente i flere minutter på at politiet skulle komme og sikre åstedene. Treg respons setter liv og helse i fare.

I tillegg står forebygging sentralt for morgendagens politi. Det å være der da den alvorlige kriminaliteten ikke skjedde.

Helst skal politiet være både nært og sterkt, overalt, samtidig. Det er ikke lett å få til. Det er i hvert fall ikke billig. Intensjonene i politiavtalen er gode, men om og i hvor stor grad regjeringens reform vil løse problemene, er vanskelig å spå om. Monika-saken ble håndtert i et stort politidistrikt, det ble delvis også Utøya-aksjonen. Det er ingen automatikk i at stort er bra. Det vet vi også fra sykehusreformen, som ikke kan sies å ha vært en ubetinget suksess. Det må jobbes med kultur, ledelse og kvalitet.

Det er en utfordring er at lokaliseringsdebatten kan bli så bitter, støyete og tidkrevende at den overskygger og trenerer den nødvendig kvalitetsreformen. Mediene kommer ikke til å mangle konfliktstoff. På Stortinget stiller KrF og Senterpartiet seg i rekken av lokale ordførere og lensmenn som er tvilende til om sammenslåtte distrikter og nedlagte lensmannskontor virkelig kan bety en nærpolitireform. Ap er, som regjeringspartiene, mest opptatt at det som kommer ut i andre enden er en kvalitetsheving.

Regjeringen og samarbeidspartiet Venstre har lovet å lytte til innspill og å være åpne for endringer. Det er klokt, for dette er en reform som skal vare. Man stabler ikke om på hele Politi-Norge hvert fjerde år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook