ANMELDELSE: Jan Wallentin må være en belest mann. Hans debutroman «Strindbergs stjerne», som har solgt i store opplag i hjemlandet Sverige, er proppfull av kunnskap om alt fra norrøn mytologi og nazistiske symboler til jernbanelogistikk, sentralstimulerende kjemikalier, svensk polarhistorie og atomfysikk. Alle disse kunnskapene har Wallentin inkorporert i denne romanen.

At han har fått det til er imponerende. At han ikke har begrenset seg er synd for historien.

Korset og stjernen Oppskriften er den samme som i Tolkiens berømte trilogi: En gammel gjenstand blir oppdaget ved en tilfeldighet. Gjenstanden har en delvis skjult historisk betydning, og denne betydningen er ikke blitt mindre med årene. Personen som finner gjenstanden kjenner ikke dens betydning, men det finnes det andre som gjør, og disse vil gjøre hva som helst for å få kloa i den. Dermed trekkes den intetanende hovedpersonen inn i et spill han ikke aner rekkevidden av.

I Wallentins roman er det to gjenstander, et kors og en stjerne. Den unge fysikeren Nils Strindberg kommer over gjenstandene på begynnelsen av 1900-tallet. Han oppdager at de får en magisk kraft når de settes sammen. Mange år seinere dukker korset opp i en gruve i Falun, sammen med en død person og noen merkelige inskripsjoner. Deretter havner det i hendene på bokens hovedperson, Don Titelman, historiker ved universitetet i Lund og notorisk pillemisbruker.