Foto: Jacques Hvistendahl
Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Et strafferegime utgått på dato

Hvor progressive tør vi være?

Meninger

Kan du fatte og begripe hvor de unge får sin klokskap fra?   

Justisdepartementets politiske ledelse har i møtet med Juss-Buss etterlatt et inntrykk av at de ikke har tro på elektronisk fotlenke som et alternativ til fengselsstraff. Dette bekreftes i handlingsprogrammet til justisministerens parti.  

Det var derfor godt å lese at Unge Høyres Kristian Tonning Riise virker betraktelig mer fremsynt enn regjeringen. Også FpUs sentralstyremedlem Bjørn Siem Knudsen ga i «Dagsnytt 18» 29. oktober  sin tilslutning til økt bruk av fotlenke på korte dommer. De unge har åpenbart forstått noe som politikerne i posisjon ikke har.  

De mange underbelyste temaene Riise trekker fram i sin kronikk, viser hvor mye som diskuteres for lite i offentligheten innen justisfeltet. Hvorfor har ikke justisdepartementet bestilt forskning på effekten av straff, på hvordan type straff som virker best, og hvorfor drøfter de ikke begrunnelsen for straff like inngående som det Riise gjør? 

Juss-Buss besøker fengsler hver uke. Vi lytter til fangenes historier — det er historier fra samfunnsperiferien, om svake kort på hånden og om dårlige valg. Men det er også historier om hvordan livet er som innelåst på statens kommando. Dette er ikke spørsmål statsråd Anundsen kan ha lov til å ta lett på.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder bruk av fotlenke skriver Riise at han er «tilhenger av å øke tilgangen til elektronisk soning». Det er bra. Men det skorter på forslag til konkrete tiltak. I dag kan man ikke benytte fotlenke med mindre man er dømt til under fire måneder fengselsstraff, eller har under fire måneder igjen av straffen.

Et konkret forslag som bør luftes for den sittende regjeringen er en utvidelse av denne firemånedersregelen. Hvor progressive tør vi være? Hva med at alle med dom under seks måneder kan bli plassert i fotlenke? Kanskje alle med dom under ett år? Hvert menneske vi får flyttet fra fengsel og over på fotlenke vil være til stor glede for dette menneskets familie og for statsfinansene. Trolig vil det også gi mindre kriminalitet.  

Riise trekker videre fram narkotikapolitikken som et område hvor lovgiver i stor grad vedtar dårlig begrunnet lovgivning. Juss-buss stiller seg bak hans sterke kritikk av eget moderparti, som han betegner som blant de mest reaksjonære på området: "Her er det ingen interesse for nye ideer og bedre løsninger."

Det blir interessant å følge med på hvordan Riise rent praktisk kommer til å gå fram for å påvirke Høyre på dette feltet i tiden som kommer.  
Riise løfter selv fram regjeringens hovedsatsing innen kriminalpolitikken: leie av fengselsplasser i Nederland. Juss-Buss besøkte fengselet i Nederland forrige uke, og vi snakket med flere fanger som hadde blitt tvangsflyttet ut av landet — vekk fra familie, vekk fra utdanningsmuligheter, og over til en svekket rehabilitering. Det er synd at Riise gir sin støtte til en slik autoritær forvaltning av enkeltskjebner som dette prosjektet er. Å kutte soningskøene er viktig, men det finnes andre måter å gjøre det på. Hans egne forslag om ny narkotikapolitikk og økt bruk av alternativ straff er her naturlige alternativer.  

Debatten som har gått de siste ukene, i NattogDag, Dagbladet og NRK, viser i hvert fall at Justisdepartementet står ganske alene i sin manglende tro på alternativ straff. De er på kant med utviklingen i flere andre vestlige land, og med den begrensede forskningen vi har. Dessuten er de på kant med sin egen ungdom - det er det ingen som vil være.