Gjennom to timer forteller han den sterke historien om hvordan norske myndigheter og norsk misjon gjennom det meste av 1900-tallet forgrep seg på taterne, det farende folket. Eller undermålerne og forbryterne, som de var i øvrighetas øyne. Man skal være blind for ikke å se at det går en linje fra rasehygienikerne i mellom- og etterkrigstida og fram til våre dagers rasisme og fremmedfiendtlighet.

Lobotomering

Lauritz (Paul-Ottar Haga) heter Sørensens tater, en dugandes hestekar som blir fratatt barna når kona dør, og selv sendt på misjonens «omskoleringshjem» Sandviken. Teaterstykket «Tater!» følger Lauritz selv og hans familie, der de kanaliseres til undergang, de fleste av dem, til fosterhjem og klinikker hvor inntil nylig aksepterte behandlingsmåter som lobotomering og sterilisering venter.

Opprivende

Historiene er opprivende med tanke på deres dokumentariske virkelighetsforankring, og formen som er valgt svært dristig. Per-Olav Sørensen har laget annerledes og eksperimentelt totalteater av stoffet. Film, dans, halsbrekkende sirkusnumre, suggererende lydbilder (musikk: Larry Delinger), avgrunnsdype ve-rop (solosang: Yolande Bavan) og abstrakt scenografi og 50-tallskostymer (John-Kristian Alsaker) utgjør helheten. Ensemblet teller 22.