Gjennom to timer forteller han den sterke historien om hvordan norske myndigheter og norsk misjon gjennom det meste av 1900-tallet forgrep seg på taterne, det farende folket. Eller undermålerne og forbryterne, som de var i øvrighetas øyne. Man skal være blind for ikke å se at det går en linje fra rasehygienikerne i mellom- og etterkrigstida og fram til våre dagers rasisme og fremmedfiendtlighet.
Lobotomering
Lauritz (Paul-Ottar Haga) heter Sørensens tater, en dugandes hestekar som blir fratatt barna når kona dør, og selv sendt på misjonens «omskoleringshjem» Sandviken. Teaterstykket «Tater!» følger Lauritz selv og hans familie, der de kanaliseres til undergang, de fleste av dem, til fosterhjem og klinikker hvor inntil nylig aksepterte behandlingsmåter som lobotomering og sterilisering venter.
Opprivende
Historiene er opprivende med tanke på deres dokumentariske virkelighetsforankring, og formen som er valgt svært dristig. Per-Olav Sørensen har laget annerledes og eksperimentelt totalteater av stoffet. Film, dans, halsbrekkende sirkusnumre, suggererende lydbilder (musikk: Larry Delinger), avgrunnsdype ve-rop (solosang: Yolande Bavan) og abstrakt scenografi og 50-tallskostymer (John-Kristian Alsaker) utgjør helheten. Ensemblet teller 22.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger