Et styrt, eller manipulert demokrati i Russland

Søndagens russiske parlamentsvalg er så forutsigbart og kjedelig at det er fascinerende og interessant. Det er et studium av makta som ter seg.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Dette vil skje: President Vladimir Putins parti, Enhetlig Russland, vil få et sted mellom 50 og 60 prosent av stemmene. Ingen systemkritiske partier vil bli valgt inn i parlamentet. De resterende plassene blant de 450 som skal velges vil gå til tre partier som utgjør en «liksom opposisjon». Av dem vil kommunistpartiet bli størst, med rundt 20 prosent oppslutning, det nasjonalistiske og populistiske partiet med det misvisende navnet Liberaldemokratene, vil få rundt 15 prosent av stemmene, og «venstrepartiet» Rettferdige Russland vil trolig komme over sperregrensa på fem prosent.

Les også: Putins lek med ilden

Valget kan føre til noen overraskelser, fordi halvparten av representantene velges fra enmannskretser, og halvparten fra partilistene. Men apparatet har kontroll også på de aller fleste enmannskretsene. Forente Russland er tross alt også det russiske administrasjonspartiet. Det er partiets folk som er guvernører og administratorer i det enorme landet, omtrent som kommunistpartiet var det i sovjet-tida, selv om samfunnet fortsatt er mye åpnere enn det var da.

Ingen av de systemkritiske partiene, som er ødelagt av intern krangel, og Putin-regimets effektive kampanje for å latterliggjøre dem gjennom sine styrte medier, vil komme over sperregrensa. Den opposisjonelle som hadde hatt en sjanse til å bli valgt, Alexej Navalny, får ikke stille, fordi han har to betingede dommer for korrupsjon, som begge er politisk motiverte. Navalny ledet de store demonstrasjonene etter valgfusket i det forrige parlamentsvalget i 2011, og han fikk støtte fra 25 prosent av velgerne i valget til borgermester i Moskva i 2013, uten å ha tilgang til de store nasjonale TV-stasjonene. Navalny er altså effektivt satt på sidelinja av betingede dommer som raskt kan bli ubetingede, og av makta som ter seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Derfor tjener Putin på brexit

Det vil neppe bli noen omfattende valgfusk. Det vil Ella Pamfilova, som er den ferske lederen av valgkomiteen, sørge for. Hun er en ensom svale i det russiske etablissementet som fortsatt har en troverdig liberal stemme. Ingen venter massiv stemme-rigging, med mengder av falske stemmesedler, eller militære og statlige ansatte som blir busset fra valglokale til valglokale for å stemme flere ganger, slik det skjedde for fire år siden. Som en gest til et «fritt og rettferdig» valg dukket også Putins tidligere statsminister Mikhail Kasjanov opp i en debattsending på en statlig TV-kanal forleden. Han er en av lederne for den systemkritiske opposisjonen. Det betyr at makta ved denne korsvei overhodet ikke føler seg truet.

Valgets store spørsmål er oppslutningen til administrasjonspartiet Enhetlig Russland. Hvis partiet skulle få 60 prosent er det et godt valg, selv om det er en tilbakegang fra valget i 2011. Hvis partiet skulle få 50 prosent er det et dårlig valg som vil varsle oppvask, eller utrenskninger, som det heter i en russisk kontekst. For regimet er imidlertid ikke dette avgjørende. Putin er tsaren som fortsatt har tillit fra rundt 80 prosent av velgerne. Som i tsar-tida er det den politiske klassen under tsaren som vil bli syndebukker for en feilslått politikk, som de to siste åra har gitt negativ økonomisk vekst.

Det politiske systemet som har utviklet seg under Putin vil få en polert framførelse søndag. «Opposisjonen» vil være lojal, fordi den for lengst har byttet politiske prinsipper med politiske bein, og fordelene ved å være en del av makta. «Venstrepartiet» Rettferdige Russland ble til og med grunnlagt av Kreml for å fange opp velgere med en venstreprofil, som var mer opptatt av sosiale spørsmål enn av den tunge patriotiske nasjonalismen som preger Enhetlig Russland. Det er et politisk skuespill som er veldig vellykket, et slags populært autokrati, bygget på moderne kommunikasjonsteknologi, vi er vitne til. Det kan kalles styrt demokrati, eller manipulert demokrati, men det er slett ikke uten en demokratisk legitimitet, selv om valgdeltakelsen er ventet å bli på bare litt over 50 prosent.

Les også: Sparkingen av president Putins nære venn gjennom 40 år, Sergej Ivanov, varsler trolig nye tider i Russland

Søndagans russiske valg skiller seg fra de dramatiske valgene i 2016, med Brexit i Storbritannia, og det amerikanske presidentvalget, som utmerker seg med stort drama, og potensielt store konsekvenser. Men valget i Russland er også dramatisk fordi det har noe skjebnetungt over seg. Valget bekrefter hvor langt det styrte demokrati har kommet. Og antyder hvor mye det vil koste å snu denne skuta til å bli et virkelig demokrati, slik mange trodde det ville bli da kommunismen som ideologi ble kastet på historiens skraphaug for 25 år siden. Putins tid har på sine premisser vært en formidabel suksess.