Et sug etter liv

- Jeg har lest en svinaktig god roman nå, sa en meget intelligent kollega av Cecilie Løveid, jeg skulle ønske jeg skjønte den.

- En drivende god bok Cecilie Løveid har skrevet, sa en meget intelligent kollega av meg, - men jeg skjønner den ikke.

Noen vil fnysende si at dette er affektasjon, man kan ikke synes noe er godt når man ikke skjønner det. Jeg vil si: Jo visst kan man så, men kanskje skjønner du også mer enn du er klar over. I allfall er det et fromt håp å ha når man skal skrive om romanen. Men et hovedpoeng er at Cecilie Løveids bøker vender seg åpent til leseren, de er en slags invitasjon: Kom bli med skal vi dikte sammen, våger du, skal vi oppleve sammen.

  • «Sug» heter romanen. Går vi tilbake i hennes bøker, finner vi en tekst med tittelen «Sug 1969» i «Alltid skyer over Askøy» som kom for tre år siden. Det er et erotisk dikt hvor kvinnen tjener mannens begjær mens han ikke våger å være henne til glede. Teksten ender ironisk med at «Jeg arbeider med en grundig analyse av forholdene, og med en skikkelig ideologisk overbygning kunne jeg kanskje lokke ham dit jeg er farligst?» Spontaniteten i det erotiske spillet har hun altså ikke håp om at han noengang vil våge.
  • Det ligger i selve tittelen «Sug» et sanselig element som er karakteristisk for hennes bøker. Tekstene er fylt av sansninger, det er logisk at hun så ofte vender tilbake til musikken. Den er kommunikasjon - men hva er innholdet i musikk? Knaskje fornemmer vi et innhold, men det er ikke gjennom innholdet kommunikasjonen foregår, det avgjørende ligger utenfor språkets rekkevidde. Likevel er Cecilie Løveids bruk av språket et forsøk på å nærme seg til musikken som uttrykksmiddel. Hun vil ikke anvende det til å beskrive et innhold, men til å sanse en opplevelse, et behov, en livsfølelse. Men vi skimter selsagt et gjennomgående tema.
  • «Sug» er på flere måter en pendant til «Alltid skyer over Askøy», men er kanskje enklere, mer tiltrekkende for leseren. Vi møter igjen en ung kvinne som heter Kjersti, hun har vært gift og fått barnet Soppen. Her er altså ytre bånd lagt på henne, som på så mange kvinner i vår situasjon. Soppen besøker i perioder sin far, hva opplever barnet da? Spørsmålet får Kjersti til å tenke på sitt eget forhold til en far hun sjelden fikk se i barndommen - han var en mystisk, fjern mann hun lengtet etter, og ennå fyller han henne med vage drømmer som har tydelige islett av erotikk.
  • Dette forholdet til faren griper avgjørende inn i Kjerstis liv, det blir med å «formulere» hennes behov og hennes reaksjoner. Så også reaksjonen på Mats som flytter inn til henne periodevis, men som også har kone og barn. I dette trekantforholdet blir kvinnene ofre for sin situasjon, og som så ofte ellers er det ofrene som står mot hverandre, mens undertrykkeren er uten fornemmelser av hva som skjer. Likevel - Mats er også et offer, det ubevisste ofret for sin rolle.

Kjersti prøver å dinne frihet gjennom vennskapet med Monika, de prøver også et lesbisk forhold, men det fører ikke fram. Kanskje gjør det at kontaken med Monika blir så stor og skaper ny innsikt, f.eks. om de lange linker i vårt liv: slekten, de nedarvede roller og forestillinger. Men når det er snakk om den uforpliktende frihet, landstrykeren som kommer med blomster, derpå fortsetter sin vandring, er det mannsskikkelsen hun viser.

Det er lett å misforstå Cecilie Løveid derhen at suget bare har med erotikk å gjøre, erotikk slikt ut fra resten av livet. Men som vignett på boka står:

Sug lengsel sug kyss
sug alt sug kåthet
sug drøm sug dragsug
sug bevissthet sug liv
sug ønske sug opprør

  • Det hun attrår er liv umiddelbart sanset i alle dets variasjoner, og i lengslene etter en slik sansing, blir veggene som stenger KJersti inne, gjort synlige. «Kjersti sliter ræva av seg med å fange øyeblikket. Det er på sett og vis dømt til å mislykkes. Årsaken er uinteressant» skriver Mats i boka hennes. Og som et mønster under tekstene slynger Kjerstis kamp for å nå «øyeblikket&3187; seg. Romanen er satt sammen av tekster som kan stå hver for seg, men som sammen viser en utvikling - eller prosess som Cecilie Løveid selv har kalt det. Denne prosessen tar utgangspunkt i på den ene siden Kjerstis ytre og indre bundethet, på den andre siden suget mot den umiddelbare sensuelle kontakt med virkeligheten. Men er denne kontakten mulig, innstengt er vi i våre roller, vårt samfunn, våre omgivelser. Kjersti ender med å slå fast:

«Jeg forsøker å bringe noe
nytt
så å si virkeligheten»

  • Alle tekstene i «Sug» er tilsynelatende enkle, det er fordi de er holdt i et helt ukunstlet og aavslappet språk. Noen av dem er også lett «forståelige», andre fylt av elementer som kan virke ubegripelige. Det kan være plutselige, nærmest private assosiasjoner hos forfatteren, andre ganger linjer revet ut av sammenhengen, men som henspiller på forhold som skaper felles assosiasjoner hos leserne, erindringsglimt dukker opp, stadig farger som er gitt symbolsk verdi, allegorier - med andre ord uttrykksmidler over et uant bredt spektrum. Hvilken rikdom av tolkningsmuligheter som foreligger, får man et inntrykk av hvis man leser Karl Christensens artikkel om «Alltid skyer over Askøy» i Norsk Litterær Årbok 1979, selv om jeg må innrømme at jeg synes tolkningsmulighetene der til dels virker presset. Men det er i allfall sikkert at Cecilie Løveid allerede er blitt en skikkelse helt for seg selv i vår litteratur. Spennende, krevende, med plutselige formuleringer som sitter spikret i lesernes bevissthet, men også med innfall som forvirrer ham, driver ham nær fortvilelsen - og det er jo fruktbart bare det.