- Et svik mot Kautokeino

Det er strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret. Co-produsent Nils Thomas Utsi kaller det et svik mot Kautokeino at samarbeidsavtalen er brutt, og innspillingen flyttet til Målselv 50 mil lenger unna.

KAUTOKEINO/OSLO (Dagbladet): Utsi og hans selskap, Filbmagoahti AS, har i 11 år hatt rettigheter til 50-millionerkronersfilmen om det blodige opprøret. Han er fortsatt co-produsent, og hevder han kan tvinge innspillingen tilbake til Kautokeino. På grunn av misligholdte avtaler, truer Utsi sin samarbeidspartner, selskapet Rubicon, med rettssak.

Det Oslo-baserte produksjonsselskapet Rubicon er filmens utøvende produsent. I august i fjor bestemte selskapet å flytte innspillingen fra Kautokeino i Finnmark til Målselv i Troms.

Nå sier Nils Thomas Utsi til Dagbladet:

- Det blir ikke snakk om å filme en eneste scene før vi blir enige. Dette er et svik mot bygda, et svik mot etterkommerne, og et svik mot filmen selv.

Nils Gaup regissør

Situasjonen blir ikke mindre betent av at det er Kautokeinos egen sønn, Nils Gaup, som skal regissere storfilmen på vegne av Rubicon. Gaup slo gjennom med den Oscar-nominerte filmen «Veiviseren» i 1987.

De omfattende utendørs-kulissene til filmen om Kautokeino-opprøret har kostet mange millioner kroner, og er nå reist i utkanten av Målselv i Troms. Innspillingen er planlagt å starte i mars.

Dette til tross for at Nils Thomas Utsi og Nils Gaup og Rubicon, så seint som i fjor sommer, ble enige om innspilling nær Kautokeino.

VIL HA FILMEN TILBAKE: Nils Thomas Utsi er co-produsent av den kommende storfilmen om opprøret i Kautokeino, som fant sted i 1852. Her fotografert med dagens Kautokeino-samfunn i bakgrunnen. Helt bakerst til høyre skimtes området som Nils Gaup skal ha valgt til location i fjor sommer, to måneder før han og Rubiconi stedet vedtok å legge produksjonen til Målselv i Troms. Foto: Jon Terje H. Hansen
VIL HA FILMEN TILBAKE: Nils Thomas Utsi er co-produsent av den kommende storfilmen om opprøret i Kautokeino, som fant sted i 1852. Her fotografert med dagens Kautokeino-samfunn i bakgrunnen. Helt bakerst til høyre skimtes området som Nils Gaup skal ha valgt til location i fjor sommer, to måneder før han og Rubiconi stedet vedtok å legge produksjonen til Målselv i Troms. Foto: Jon Terje H. Hansen Vis mer

Nils Thomas Utsi føler seg ført bak lyset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I juni i fjor var jeg på befaring ved Kautokeino sammen med Nils Gaup og Rubicon. Nils Gaup plukket sjøl ut location, et område kalt Bajanjavri eller på norsk; Tordenvannet. Nils sa: «Her bygger vi filmbyen!», forteller Utsi.

Kontrabeskjeden

Men bare to måneder seinere, i august i fjor, kom kontrabeskjeden fra Rubicon:

- Jeg ble oppringt og fortalt at filmen likevel ikke skulle skytes i Kautokeino. Hovedopptakene, innendørs og utendørs, skulle filmes i Målselv.

- Hvordan reagerte du?

- Jeg trodde ikke det jeg hørte. Du flytter ikke en film om Kautokeino-opprøret fra Finnmarksvidda, til en furuskog i Målselv, 50 mil unna. Jeg tenkte at det må sitte noen i Oslo som ikke kan lese kart.

Nærmer seg rettssalen

Men striden nærmer seg nå rettssalen. Samarbeidspartnerne kommuniserer bare gjennom advokater. Og mens forarbeidet til en av Norges dyreste filmer går sin ubønhørlige gang, hardner frontene til.

Nils Thomas Utsi hevder å ha vanntett dokumentasjon på at filmen skal skytes i Kautokeino.

- På vegne av Filbmagoahti undertegnet jeg 27. mai i fjor en avtale med Rubicon. Her heter det at mitt selskap skal «fremskaffe tjenlig grunn i utkanten av Kautokeino for oppføring av filmbyen».

Utsi viser også til et annet punkt:

- Der står det at Filbmagoahti er «ansvarlig for etablering av filmbyen i Kautokeino, med tillegg av rekvisita og kostymer».

Ser to løsninger

Nils Thomas Utsi mener han har dokumentasjon god nok til å stanse hele filmen:

- Hvis Rubicon ikke gir seg, blir det rettssak. En rettssak som Rubicon vil tape, og som vil medføre at de mister rettighetene til filmen. Dermed vil opprøret kanskje aldri bli filmatisert.

- Ser du ingen fredelig løsning?

- Jeg ser to. Enten utsetter Rubicon innspillingen med ett år, mens de flytter filmbyen til Kautokeino. Eller så filmer vi endel i Målselv, med så mange opptak som mulig i Kautokeino, og så betaler Rubicon alle de millionene det koster å flytte filmbyen til Kautokeino.

- Hvorfor?

- Som Rubicon utmerket godt vet, har Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge bevilget 23 millioner kroner til reiselivssatsning i Kautokeino. Et sentralt element skulle være å gjøre filmbyen om til et besøksmål for turister. Satsningen står og faller med det.

Opprør mot sprithandel

Ifølge Utsi ble det gjort forsøk på å filme Kautokeino-opprøret så tidlig som på 1970-tallet. Men initativet den Oslo-baserte grupperingen, med Pål Bang Hansen i spissen, strandet på sterk motstand i samiske grupperinger.

- Etterkommerne etter opprørerne ønsket ikke å få rippet opp i gamle sår, forteller Utsi.

Det mer enn 150 år gamle opprøret i Kautokeino var sosialt begrunnet, og rettet seg mot handelsmannens saloon. Ved saloonen foregikk det omfattende sprithandel som gjorde at mange samer ble fanget av alkoholen. Et stille opprør begynte å bygge seg opp i lokalbefolkningen, og til slutt kokte det.

I et blodig drama ble handelsmannen og lensmannen drept, og bygdas prest (allt tre norske) prylt og ydmyket av rasende samer.

Av de 30 opprørerne som norske myndigheter fikk arrestert, ble én drept under fangetransport. To ble henrettet ved halshogging, og tre døde i fengsel. Dramaet har avsatt dype sår i lokalsamfunnet. For noen gjør sårene vondt også i dag.

- Nettopp derfor er det viktig at filmen om utspiller seg på historisk korrekt grunn, sier Nils Thomas Utsi.

«Kontrakt» med bygda

Han og selskapet Filbmagoahti har vært involvert i planene om å gjenskape Kautokeino-opprøret i 11 år:

- Vi prøvde komme i gang allerede i 1994, men det viste seg vanskelig. Men i 1997 fikk vi fart i prosjektet, med Nils Isak Eira som manusforfatter og Nils Gaup som påtenkt regissør, opplyser Utsi.

Samme år, i 1997, arrangerte han et stort folkemøte i Kautokeino. Endel av de eldre møtedeltakerne kjente den faktiske historien gjennom fortellinger fra folk som sjøl deltok. Noen var direkte etterkommere. Møtet tente gnisten hos dem alle. Nils Gaup lovte at filmen skulle gjøres av lokale krefter, og med lokal kompetanse. Trioen Utsi, Eria og Gaup høstet stor applaus.

- Møtet ble et moralsk klarsignal. Jeg følte at vi inngikk en slags «kontrakt» med bygdefolket, sier Utsi.

- Skulle snus til noe positivt

Ifølge co-produsent Utsi inngikk hans Filbmagoahti i år 2000 et samarbeid med Borealis, produksjonsselskapet som Nils Gaup står bak og som har Hammerfests milliardær Turid Josefsen som investor.

- I fjor inngikk så Filbmagoahti og Borealis en omforent avtale med Rubicon, som vi trodde var et lykkelig valg. Men nå tror jeg bygdefolket føler at tilliten er brutt. Brutt er også min samarbeidsavtale, hevder Utsi.

- Hva tenker du om Nils Gaups rolle?

- Kunstnerisk-teknisk går det sikkert an å filme 50 mil unna. Men et filmprosjekt har flere sider. En av sidene handler om synergi-effekt. En annen handler om at det var her historien utspant seg. I vår bygd, på vår vidde. Filmen er like viktig for Kautokeino i dag, som opprøret var det i 1852. Det negative skulle snus, vi skulle få en tilsvarende positiv effekt.

Idrettshall = filmstudio?

Filmen om Kautokeino-opprøret har vært en hovedsatsning for vesle Filbmagoahti siden 1994:

- Vi har brukt millionbeløp og lagt ned betydelig arbeid, sier Utsi.

- Du vil ikke akseptere at Målselv har eget filmstudio i tilknytning til den utendørs oppbygde filmbyen, slik at Gaup kan filme både inne og ute, uten å måtte bytte innspillingssted?

- Nei. Det samme kan gjøres i Kautokeino, ved å ta i bruk idrettshallen. Den er stor nok og bra nok.

- Hva med argumentet om at Kautokeino ikke kan huse en svær produksjonsstab?

- Jeg innrømmer at overnatting er vårt lille minus, ettersom bygdas hotell brant ned og ikke er bygd opp. Men vi har en tredelt løsning - innkvartering i leilighetene til teateret, og på villmarkssenteret og på campingen. Jeg tror slike, litt spartanske forhold ville gitt de involverte enda mer guts og motivasjon til å lage en ekte og god film om Kautokeino-opprøret.

IDRETTSHALLEN: Nils Thomas Utsi mener denne idrettshallen i Kautokeino ville fungert som filmstudio.