KREVENDE OPPDRAG: Politi ved sperringen ved bussen fra Valdresekspressen  ved Holsbru mellom Årdal og Tyin, etter at tre personer ble knivdrept ombord mandag ettermiddag. 
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
KREVENDE OPPDRAG: Politi ved sperringen ved bussen fra Valdresekspressen ved Holsbru mellom Årdal og Tyin, etter at tre personer ble knivdrept ombord mandag ettermiddag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Et synkende politi

Drapene i Årdal er blitt en lyskaster rettet mot politiets organisering. Nå må de politiske svarene legges på bordet.

Kommentar

I LØPET AV KORT TID har synet på norsk politi endret seg kraftig. Før 22. juli-massakren hadde politiet en bunnsolid tillit i befolkningen og blant politikerne. Så falt bunnproppen ut. Bildene av gummibåten på vei til Utøya, og den drepende kritikken i Gjørv-kommisjonen, endret synet på politiets effektivitet og beredskap. Fremdeles har politiet større tillit enn mange andre yrkesgrupper (f.eks. journalister), men den er synkende og skjør. Alle større hendelser der politiet har viktige oppgaver blir nå målt i responstid og i forhold til ressurs- og metodebruk.

TRIPPELDRAPET I ÅRDAL bekrefter dette med full tyngde. Hendelsesforløpet har klare likhetstegn med Utøya. På Utøya var det campingfolket som mobiliserte raskest, i Årdal var det brannvesen og ambulansetjenesten. Begge steder tok det lang tid før politiet kom på stedet, og det var svikt i lokalkunnskapen. Svikten i varslingsrutinene er også gjenkjennbar. I Årdal-saken er det dessuten avdekket huller i instruksene som gjelder bevæpning. Igjen hører vi løftene om at det skal foretas en full gjennomgang.

FULL GJENNOMGANG AV en konkret hendelse er alltid fornuftig og nødvendig. Justisminister Anders Anundsen skal dessuten ha ros for at han har holdt hodet kaldt da partifellene Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen på vanlig måte pumpet seg opp og forlangte action. Samtidig er det ingen mangel på kunnskap om politiets sviktende beredskap og organisasjon. Utredninger av mange slag ligger i skuffene. Den siste av disse - Politianalysen - avslørte slett ressursutnyttelse, svak beredskap og liten konsentrasjon om hovedoppgavene. Analysen konkluderte med en kraftig reduksjon av antall politidistrikter og tjenestesteder. Det nåværende kontorpolitiet skal erstattes av et mer aksjonsrettet politi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE ER TONER SOM normalt tiltaler justispolitikerne fordi gjennomføringen vil bære preg av handlekraft. Når noen politikere nøler, er det fordi politiske fyrlykter blinker og varsler urent farvann. Det er ikke bare politiressursene som er «smurt tynt utover», slik politidirektør Odd Reidar Humlegård har uttrykt det. Også befolkningen er smurt tynt utover et stort og krevende landskap.

DETTE DILEMMAET BLIR svært synlig i tragedien i Årdal. Sogn og Fjordane er et fylke som ikke føyer seg etter kravene til moderne ressursutnyttelse. Fjell og fjorder lar seg ikke rikke eller glatte ut. De bestemmer forholdet mellom infrastruktur og bosetning, og dermed også politiets oppgaveområde. Så er da også politiets responstid den nest lengste i landet etter Finnmark (som er på størrelse med en liten nasjonalstat). Norge er Norge, i hvert fall så lenge det er liv og røre i distriktene og langs kysten. Riksadvokaten peker på dette i sitt høringssvar til Politianalysen. I svaret heter det at de geografiske avstandene i deler av landet er undervurdert. Viktigere er likevel en annen bekymring: At en nokså ensidig oppmerksomhet rundt beredskap og responstid vil endre norsk politis karakter og hovedmål. Riksadvokaten advarer mot en situasjon «hvor det politi som nå skapes, blir et aksjonsrettet innsatspoliti på vent». Samtidig understrekes betydningen av at politiets legitimitet og evne til god oppgaveløsning skapes og utvikles gjennom det hverdagslige politiarbeidet og kontakten med publikum.

DISSE INNSPILLENE ER viktige og interessante fordi Riksadvokaten legger sin tyngde bak to hovedspørsmål i en ny politireform. Det ene gjelder politiets verdimessige forankring og rolle. Skal vi fremdeles ha et enhetspoliti som er lokalt forankret, sivilt, bredt rekruttert og som prioriterer forebyggende virksomhet? Det andre spørsmålet handler om hvorvidt et spisset aksjonspoliti vil være effektivt i forebygging og oppklaring av vanlig kriminalitet. Her ligger hovedtyngden av politiets oppgaver.

DET ER PÅFALLENDE at det er Riksadvokaten som er den mest reflekterte kraften i debatten om politiets nye rolle. Også han ser behovet for konsentrasjon av ressursene, men oppfordrer samtidig til nøkternhet i bruk av virkemidler. Spørsmålet nå er hva politikerne velger. Velger regjeringen en aksjonspolitisk linje, får vi også et aksjonspoliti. Men er det et slikt politi vi egentlig vil ha?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook