Tronsmo bokhandel  ble 40 år i 2013, nå trues den av nedleggelse. For mange er bokhandelen en umistelig kulturinstutisjon. Foto: Frank Karlsen
Tronsmo bokhandel ble 40 år i 2013, nå trues den av nedleggelse. For mange er bokhandelen en umistelig kulturinstutisjon. Foto: Frank KarlsenVis mer

Et tap for Tronsmo er også et tap for byutviklingen

Når man i et land som USA velger å regulere for å opprettholde mangfold, kan det også være en idé i Norge?

Meninger

Det er med sorg vi i Nomaden bivåner de omstendigheter en annen av Oslos kulturinstitusjoner for tiden gjennomgår. Siden vår oppstart i 1993 har den gode naboen på den andre siden av Slottsparken vært et godt eksempel for hvordan man driver en spesialistforretning i Oslo — gjennom skiftende tider. Som Fredrik Wandrup skriver i Dagbladet: "Tronsmo Bokhandel har vært for god til å være sann". Leieforholdet mellom Tronsmo og Entra kjenner vi ikke, og kan derfor heller ikke kommentere, men er det ikke et større spørsmål som ligger under overflaten her?  

Kanskje det er på tide å løfte debatten til å omhandle hvilken by vi ønsker å bo i? Hvilken by vil tiltrekke seg turister? Hvilken by oppfordrer til bruk av tjenestetilbydere og konsum —som vi alle til syvende og sist lever av. En diskusjon om hvorvidt det kan være på sin plass  å komme med politiske styring av bybildet — men gjennom næringspolitikk heller enn kulturoverføringer. Er det ikke en fallitterklæring om eiere skal ta på seg denne oppgaven gjennom å subsidiere driften? Det er vel den sikreste måten å gjøre noe forgjengelig. Politiske vedtak påvirker bybildet, hevingen av momstaket på innførsel av varer fra 200 til 500 kr er et godt eksempel på det. Kan det være hensiktsmessig, og mer langsiktig, å gjøre rammebetingelsene slik at vi i størst mulig grad får en by vi alle ønsker å bo i?  

Som Erling Dokk Holm er inne på i Dagsavisen den er det i New York en regulering av husleie for lokaler som ligger ved gateplan nettopp for å besørge aktivitet og mangfold i bylivet. Fra min tid i California opplevde jeg tilsvarende i Berkeley hvor de butikker og tjenesteaktører som ikke var tilknyttet en kjede fikk skatte- og avgiftsmessige fordeler. Storskalafordelene som kjeder i alle segmenter opplever er åpenbar og positiv for priskonkurranse. Det samme er prinsippet om at den som er villig til å betale mest for et lokale, bør få det. Men hvis vi utelukkende styrer etter disse prinsippene — kan vi alle komme tapende ut?  

Dagligvaremarkedet i Norge fremstår som et betimelig eksempel å henvise til, situasjonen her er godt belyst, sist i NRK Brennpunkt.  Har vi fått billigere priser, bedre service og utvalg når 95 prosent av vår dagligvareforbruk betjenes av 3 aktører? Etterspørselsøkningen Hval sjokoladefabrikk opplevde etter programmet kan tyde på at det er et ønske fra forbrukere å benytte uavhengige og mindre aktører, de må bare få sjansen til det. La derfor ikke dagligvaremarkedet være standarden vi etterfølger for andre konsumsegmenter.  

Konkurranse fra aktører med ensidig prisfokus skal vi saktens klare, spesialistforretninger lever av å tilby noe utover ren produktformidling med påslag. Kommer du til oss så finner du ansatte som brenner for det de jobber med, som basert på sin kunnskap gir deg god service og den hjelpen du trenger. Og det i en atmosfære som er behagelig; nisjebutikkene finnes ikke i form av gigantiske lagerhaller med endeløse reoler og den ansatte som aldri er der når spørsmålene melder seg.  

Skal ikke spesialistene tilpasse og endre seg i takt med samfunnsutviklingen? Og bør ikke derfor Tronsmo flytte? Jo, det er en klar mulighet. Om det er det samfunnsmessig beste, noe en statlig aktør burde ta med i vurderingen, blir en annen diskusjon. Det som er klart er at mindre og uavhengige aktører påvirkes i langt større grad av en flytteprosess enn hva tilfellet er for kjeder hvor de 112 andre utsalgspunktene holder hjulene i gang. Samtidig er lokasjon og fast beliggenhet langt viktigere for en enslig butikk enn hvis kunden, deg, er innom et av mange utsalgssteder — beliggenhet er en del av identiteten til butikken. En del av selskapet. Når det er sagt, så skal også spesialistforretninger utvikle og effektivisere. Og det gjør vi — hver dag.  

I en dystopisk framtid kan vi alle pendle til og fra våre produktive kontorer og hjemmekontorer, på veien vil vi se lagerhus, andre kontorer og møte budbiler med utenlandske skilter. Morgenkaffen tas over Skype — ferdig dronelevert og litt sur siden den er brygget ved kaffesentralen på svensk side av grensen. Heldigvis har jeg en reise å se frem til, til et sted som har akkurat de samme produktene og tjenestene som hjemme

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.