Et tapt slag

En del danske kvinner har fått pornofilmen «Constance» i julepresang fra mannen eller kjæresten, kanskje også enkelte norske. Den internasjonale pornoindustrien omsetter for 150 milliarder kroner i året, og satser på kvinner som ny målgruppe. Om ikke porno er blitt stuerent, så er motstanden mot den forstummet.

«Constance» er den første i en serie pornofilmer beregnet på kvinner, produsert av Lars von Triers selskap Puzzy Power. 10000 eksemplarer av førsteopplaget på 25000 var forhåndsbestilt da «Constance» ble lagt ut for salg i Danmark sist i november. I vårt naboland kan slike filmer kjøpes i nær hvilken som helst kiosk eller videobutikk. Her i Norge er ikke porno like lett tilgjengelig og omsettes ikke i riktig så store mengder. Men også her er den hentet fram fra bakrommene og selges i full åpenhet.

  • I 1970- og 80-årene skjedde to ting parallelt: Som følge av p-pillen og av økt innsikt i egen seksualitet, ble Vestens kvinner seksuelt frigjort. Samtidig kjempet store kvinnebevegelser, med støtte fra mange menn, mot porno. I norske byer ble pornohandlernes hyller tømt av aktivister, og bladene og filmene brent på bål. Hva har skjedd siden den gang? Hvorfor føres ikke lenger noen offentlig debatt om porno? Hvorfor utløser det i dag tolerante miner, ikke foraktelige kommentarer, om en venn forteller at han og kona har blåst liv i et dødt seksualliv ved å se pornofilm sammen?
  • Forklaringen er nok sammensatt. Vi er omgitt av seksuelle uttrykk i reklame og kultur. Norges største avis har orgasmeskole, og kommunale kinoer viser reklamefilmer som åpenlyst spiller på sex foran familieforestillingene. En ny barbermaskin framstilles som et fallossymbol tilbedt av lettkledde kvinner i samleiebevegelser. Hennes og Mauritz' reklamekampanjer er mer erotiske enn bladet Cocktail noen gang var. Seksualfikseringen i det offentlige rom har bidratt til at terskelen for det akseptable er flyttet.
  • Markedskreftene er sterke. Ifølge tidskriftet The Economist omsettes det på verdensbasis seksuelle produkter og tjenester for 150 milliarder kroner i året. Fra Hollywoods nabo, San Fernando Valley, sendes det ut 150 nye pornofilmer hver måned. Amerikanerne brukte i 1997 dobbelt så mye penger på porno som på å kjøpe og leie annen film.
  • I Europa har murens fall ført til en oppblomstring av sexindustrien. Den økonomiske og sosiale krisen i Russland og andre østeuropeiske land har ført hundretusener av kvinner ut i prostitusjon og inn i sexindustri. Budapest er blitt Europas pornosenter. Den harde konkurransen i dette markedet har ført til lavere priser. I dag koster ikke en pornofilm stort mer enn en kinobillett.
  • Nordmenn er blitt mer tolerante, men også mer likegyldige. Kampen mot porno var i sin tid en av kvinnebevegelsens flaggsaker. Men den organiserte kvinnebevegelsen er nær utradert. I partipolitikken er kvinnene blitt mange og mektige, og det finnes kvinnenettverk i mange bransjer, fag og interessefelt. Men likestillingsombud Anne Lise Ryel står temmelig ensom på sin vaktpost for kvinners interesser qua kjønn.
  • Hvordan ville argumentene fra 1970- og 80-tallet stå seg i en pornodebatt hos Terje Svabø? Pornobransjen er minst like råtten som den var, med utnytting av kvinner i sosial nød. Men kvinner, og barn, utnyttes også i tekstil- og kaffeindustrien. Likevel kjøper vi billige asiatiske klær og brasiliansk kaffe. Og argumentet har ikke gyldighet om Hollywoodstjerner tar roller i San Fernando Valley. Noen spår at dette snart vil skje.
  • Motstanden var først og fremst basert på at porno formidler kvinneforakt, at kvinner her bare er objekter for menns seksualitet. Men det argumentet har ikke gyldighet om Puzzy Power eller andre produsenter lykkes i å lage seksuell underholdning på kvinners premisser. Da gjenstår spørsmålet om seksualitet bør være underholdning og til salgs, eller om den trives best som gave mellom levende mennesker. Pornoindustrien interesserer seg ikke for svaret. Bare for potensialet i markedet.