VIRKEMIDLER: Høyere tobakksavgifter, merking med sterke helseadvarsler, lovgivning for røykfri luft, hardtslående kampanjer, restriksjoner på innpakning og på markedsføring er virkemidler som virker forebyggende mot røyking, neste skritt er kanskje standardiserte innpakninger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
VIRKEMIDLER: Høyere tobakksavgifter, merking med sterke helseadvarsler, lovgivning for røykfri luft, hardtslående kampanjer, restriksjoner på innpakning og på markedsføring er virkemidler som virker forebyggende mot røyking, neste skritt er kanskje standardiserte innpakninger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB ScanpixVis mer

Et tobakksfritt samfunn

I dag endres røykeloven slik at den gir barn rett til et røykefritt miljø.

Meninger

I sommer åpnet «Kairo tobakk og frukt» på Norsk Folkemuseum i Oslo, ved siden av en tobakkshistorisk utstilling. Små butikker som Kairo fantes i enhver gatestump i Oslo på 1950-tallet. I 1952 røykte 74 prosent av norske mannlige leger og 44 prosent av kvinnelige leger. Tobakk var en naturlig og «ufarlig» del av livet og sosialministeren reklamerte for sigaretter, mens Legeforeningen på lederplass i Tidsskriftet stilte spørsmål om det var bevist at sigarettrøyking framkaller lungekreft.

Så kom den banebrytende rapporten fra den amerikanske helsedirektøren i 1964 som fastslo at lungekreft og hjerte- og karsykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten fikk stor oppmerksomhet, også i Norge. Stortinget ba et utvalg se på tiltak mot røyking, og i 1967 anbefalte utvalget innføring av reklameforbud, helseadvarsler og informasjons- og røykesluttiltak.

I 1973 vedtok Stortinget endelig Tobakkskadeloven, med reklameforbud, påbud om helseadvarsler og 16 års aldersgrense. Slik plasserte Norge seg i førersetet i det tobakksforebyggende arbeidet. I tiåra som fulgte kom endringer i tobakksloven som ga oss røykfrie transportmidler og lokaler med visse unntak. Røykfrie serveringssteder ble vedtatt for ti år siden. Bildeadvarsler på røykpakningene og forbud mot synlig oppstilling av tobakk fulgte etter i tur og orden.

Et avgjørende kapittel i norsk tobakkshistorie ble skrevet denne våren da Stortinget vedtok en rekke endringer i tobakksskadeloven. 1. juli trer en viktig bestemmelse i kraft som gir barn rett til et røykfritt miljø. Kreftforeningen har arbeidet lenge for denne bestemmelsen, som først og fremst vil bidra til å endre holdninger og atferd blant folk. Såkalte normative bestemmelser er ikke uvanlige og finnes blant annet i barneloven. Et eksempel er barns rett til samvær med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Et annet er at barneloven pålegger foreldre å gi barnet omsorg.

En annen endring, som Kreftforeningen også har vært pådriver form, gjelder fra neste sommer: Da innføres tobakksfri skoletid for alle elever, til og med videregående. Alle områder som tilhører skoler og barnehager skal være helt tobakksfrie. Fra 2015 innføres en bevillingsordning for å stanse salget av tobakk til mindreårige. Det skal få konsekvenser for forhandlerne å bryte aldersgrensen.

Sammen med mange andre land har Norge forpliktet seg i WHO (Verdens helseorganisasjon) til å redusere tidlig død, på grunn av ikke-smittsomme sykdommer, med 25 prosent innen år 2025. Dette gjelder sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og diabetes. Tobakksbruk er fortsatt den viktigste årsaken til livsstilssykdommer og tidlig død som kan forebygges. Over 5000 dør hvert år i Norge av sykdommer som skyldes tobakk. Derfor er det avgjørende at målet om et tobakksfritt samfunn nå er tatt inn i tobakksskadeloven.

Det er grunn til å minne om at i land hvor daglig røyking blant voksne har sunket til Norges nivå, eller enda lavere, har kunnskapsbaserte virkemidler som er nedfelt i den internasjonale tobakkskonvensjon (WHO FCTC) vært benyttet: Høyere tobakksavgifter, merking med sterke helseadvarsler, lovgivning for røykfri luft, hardtslående kampanjer, restriksjoner på innpakning og på markedsføring.

Vi må kunne si at Norge er på rett vei når bare syv prosent, omtrent 40 000 personer, blant unge i aldersgruppen 16-24 år røykte daglig i 2012. Som Jonas Gahr Støre sier: «Vi ser nå konturene av en røykfri generasjon». I tillegg røyker 13 prosent av de unge av og til. Den nye nasjonale tobakksstrategien (2013-2016) og de siste lovreguleringene vil bidra til å redde mange liv når tiltakene settes ut i live. Målet er både å forebygge at nye generasjoner begynner å bruke tobakk, beskytte barn, unge og resten av befolkningen mot passiv røyking, og legge til rette for at de som ønsker det, skal lykkes i å slutte å røyke og snuse.

Norge vedtok som aller første land et forbud mot tobakksreklame for 40 år siden. I dag har vi et av verdens strengeste reklameforbud, men ennå gjenstår et smutthull: Selve sigarettpakken. For å beskytte befolkningen og særlig barn mot markedsføring fra tobakksindustrien, innførte Australia standardisert innpakning (plain packaging) fra 1. desember i fjor. Alle tobakksproduktene selges i mørkebrun innpakning med store grafiske helseadvarsler. Produktnavnet vises i standard font, og logobruk og andre merkevareeffekter er forbudt. Er dette neste skritt også for Norge?

Australia lyktes med å innføre standardisert innpakning. Det hadde ikke vært mulig hvis de ikke hadde bygget opp bred støtte i befolkningen. For å lykkes, må man vinne opinionen og skape forståelse for hvorfor tiltaket er nødvendig. LHL har sparket i gang en viktig debatt med utspillet om omsetnings- og innførselsforbud for tobakk. Vil dette kunne være et siste skritt på vei til et tobakksfritt samfunn?

I sommer besøker vi kanskje Norsk Folkemuseum og opplever litt 50-tallsnostalgi i «Kairo tobakk & frukt», og tenker på alt det positive som har skjedd siden den gang når vi forlater museet. God sommer!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.