Et tøystykke til besvær

Hvem lytter bedrevitere uten skaut til?

«IKKE GJØR

den samme feilen som fanatikerne gjorde mot kvinnene i Iran. Å forby skaut er et like stort overgrep som å påby det.»

Ordene tilhører den iranske tegneserieforfatteren Marjane Satrapi (34). Siden hun var 14, har hun levd i eksil i Europa. Marjane opplevde tidlig at europeere hadde en svært ensartet oppfatning av forholdene hun kom fra. For å vise oss at hennes folk ikke bare er onde terrorister, laget hun tegneserieromanen «Persepolis». Boka er hittil utgitt på seks språk, og hun har fått en rekke priser. Selv om Marjane sluttet å dekke seg til i 1984, så snart hennes marxistiske familie var utenfor fanatikernes rekkevidde, nærer hun et intenst hat til hijaben. Likevel reagerer hun sterkt når vestlige krefter nå vil forby hodeplagget.

- Fordi jeg er en forsvarer av menneskerettigheter, sier hun til den engelske avisa The Guardian.

VI NORDMENN

dyrker privatlivets fred. Vi hører naboen banke kona, vi vet at ikke alle ungene i klassen får feire jul eller komme i bursdag, og vi lurer på hvorfor den blonde nibarnsmora nede i gata ikke jobber og alltid må gå i skjørt. Men vi spør ikke. I diskusjonen om hvorvidt jenter skal ha et tøystykke på hodet, har vi derimot engasjert oss. Samtlige debattanter hevder - uttrykt eller underforstått - at de kjemper for «stakkarene» med stoff på hodet sitt beste. Av og til er det vanskelig å forstå.

Som når en kvinne med hijab prøver å komme til orde i en TV-debatt. I en liten evighet holder hun en replikkfinger i været, mens to høyrøstede rikssynsere kjemper om å snakke hverandre i senk. Når programlederen endelig gir kvinnen med det omdiskuterte hodeplagget ordet, er det ingen som hører hva hun sier. I stedet hører vi en av våre medsøstre - uten skaut. Hun lar oss skjønne at hijab-damer ikke vet hva de snakker om, undertrykte som de er.

«DEN VESTLIGE KVINNEN

er så opptatt av ideen om at frigjøringen startet med miniskjørtet, at hun er overbevist om at hvis du har noe på hodet, så er du ingenting verdt,» sier Marjane. Hun tviler på om debattantene spiller med åpne kort i skautdebatten:

«Er vi ikke helt enkelt redde for islam?» spør hun. Og fortsetter: «I stedet for å ha en åpen debatt om religionen islam, forbanner vi et symbol på religionen.»

Marjane lurer på om vi glemmer hvem som står i sentrum for diskusjonen:

«Hvis jenter i puberteten blir fortalt at de ikke får lov til å gjøre noe, vil de garantert gjøre det. Sånn kan skautet bli mote, eller verre - et symbol på opprør. Skremmende nok kan disse kvinnene ende opp med en overbevisning om at de ved å bære hijab understreker sin frihet.»

Kanskje på tide å spørre dem det gjelder, før debatten bærer helt galt av sted?