Et tredje standpunkt

INTEGRERING: Debatten når stadig nye lavmål. Nå må diskusjonen videre baseres på kunnskap, ikke svogersosiologi og generalisering.

FRYKTENS RETORIKK: Inkluderingsministeren går til angrep på Frps Christian Tybring-Gjedde (t.h.), og skisserer sin «tredje vei» i integreringspolitikken. 
Foto: Kristin Svorte
FRYKTENS RETORIKK: Inkluderingsministeren går til angrep på Frps Christian Tybring-Gjedde (t.h.), og skisserer sin «tredje vei» i integreringspolitikken. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| INTEGRERINGSDEBATTEN når stadig nye lavmål. Sistemann ut var stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som raust delte redselen sin med oss. Nok en gang er det fryktens retorikk som får dominere, i stedet for konkret integeringspolitikk. Der har Frp ingenting å bidra med. Tybring-Gjedde representerer et parti som ikke har noen strategi for innvandring. Jeg ønsker å konsentrere meg om hovedoppgaven: En nyansert integreringspolitikk som gjør at flere lærer norsk og tar utdanning, får jobb og tar aktivt del i samfunnet.

Integrering er en toveis prosess. Både storsamfunnet, og menneskene som kommer til oss må tilpasse seg. Vi skal stille krav, og kravene skal gå begge veier. Staten skal legge til rette for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og til et arbeidsliv og velferdsordninger som gjør at ingen trenger å leve i fattigdom. Vi skal stille krav til arbeidsgivere om å få bukt med diskriminering. Kreve at folk flest mobiliserer mot hverdagsrasisme. Storsamfunnet må sørge for at det finnes rom for alle.

SÅ SKAL VI stille krav til de som kommer hit om å lære norsk og prøve å få jobb. Om å tilpasse seg det vi vil skal være ufravikelige, felles verdier i det norske samfunnet. Bekjempe holdninger i egne miljøer som vil isolere seg fra samfunnet. Om å delta på fellesarenaer.Det er naivt å tro at en slik gjensidig tilpasning kan skje uten konflikter. Poenget er hvordan vi håndterer konfliktene. Vi må kreve at ulike posisjoner baseres på faktisk kunnskap om samfunnet vårt, ikke svogersosiologi og generalisering. En kunnskapsbasert debatt vil vise oss at det går bedre med integreringen i Norge enn de fleste tror. Dernest at de problemene som får dominere dagsorden, er reelle problemer. De skal ikke bortforklares, men adresseres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer