Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et trippeldrap

Er det mulig å snakke fritt utenfor moskeene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLOKKA 14.02 LØRDAG 7. august kom Dagsrevyen til oss. Journalisten var en sympatisk og begeistret Viking - en typisk agent for «godhetsregimet.» Han kom for å snakke med oss fordi han trodde NRK hadde gjort et scoop: I lørdagsens Klassekampen sto det svart på hvitt med store bokstaver på førstesida: «Nina Witoszek og Shabana Rehman inviterer til Forum mot islam». Dette hørtes ut som en sensasjon: et endelig bevis på at det finnes noen grupper i Norge som er åpent anti-islamske. Og at Witoszek og Rehman er agenter for «et lukket antiislamsk nettverk.» Det måtte den norske opplysningskanalen bare avsløre. Men så kom det uventede antiklimaks. De to undertegnede måtte fortelle ham at Klassekampens overskrifter var det beste eksemplet på en organisert løgn. Løgnen er en hersketeknikk for oss, som vi har kjent både på kropp og sjel, ved å bli forfulgt for våre meninger gjennom mange år. I realiteten har det såkalte «Forum mot islam» vært planlagt som et åpent møte med den jødiske religionshistorikeren Bente Groth og en del norske skribenter og forfattere. Utgangspunktet for debatten skulle vært temaet «antisemittisme på norsk». Formålet med møtet var (vi siterer fra invitasjonen) «å skape et forum, hvor engasjerte mennesker møtes og aktuelle temaer diskuteres uten en tvangstrøye av politisk korrekthet.»

VI FØLTE AT en slik «salong» var en morsom idé: hos oss var både arabere, muslimskfødte, israelvenner, homser, eksilforfattere, og drapstruede komikere velkomne, og man kunne snakke fritt privat, uten tids- og rombegrensninger, utenfor den svart/hvitt-virkeligheten man kan risikere å bli fanget av i mediene. Og her begynner det. Etter å ha hørt om hva det planlagte møtet virkelig dreide seg om, ble Dagsrevyens journalist ganske forvirret. Han var faktisk skuffet over at vi IKKE har etablert et antiislamsk nettverk. Og Klassekampens løgn var ikke et stoff man lager nyheter av. Han var snill og beklagende: hvis det var opp til ham, skulle han ha laget en skikkelig reportasje, men egentlig var avisas overgrep mot oss en sak mellom oss og Klassekampen. Det var ingenting å snakke om.

VI TROR DET ER mye å snakke om. Hele historien dreier seg om et tredobbelt drap. Ofret for det første drapet er sannheten: Klassekampen sprer ren løgn om en fri, uformell gruppe som vil utdype samfunnsdebatt. Ofret for det andre drapet er oss: Klassekampens store overskrifter og våre bilder på første side sier til alle fanatikere som vil ta oss: vær så god, her har dere Shabana og Nina, spis dem til frokost og spytt dem ut. Det tredje ofret for drapet er friheten: ved å framstille oss som anti-islamske, blokkerer Klassekampen et initiativ som har dreid seg om ytringsfrihet og dialog. Alle andre som rører temaene «Islamisme» eller «Antisemittisme,» pass på! Dere kan risikere å bli uthengt i Klassekampen som samfunnsfiender. Slapp av kjære Klassekampen, vi skal verken drikke muslimblod eller forsøke å invitere Hitlers ånd gjennom spirituelle leker i Ninas gjestfrie hjem. Men vi vil si det ut med store overskrifter, slik at vi ikke blir misforstått: VI SKAL IKKE KUES. Ja, vi er redde for at folk ikke lenger tør å komme til oss og snakke fritt. Vi frykter for vår egen og våre venners sikkerhet i det åpne samfunnet. Det er mange av oss - uavhengige, norske og utenlandske tenkere og kunstnere - som føler at vi ikke lenger er trygge, og at de ikke kan snakke fritt. Men vi skal ikke la oss kneble. Det er dette Dagsrevyen - en opplysningskanal for alle - bør ta opp som et tema. Dette er en stor offentlig sak, ikke en sak mellom oss og Klassekampen.

Å FÅ JOBBE SOM artist, komiker, journalist eller forfatter uten å måtte frykte for sitt liv, må være en sentral rett i et fritt land som Norge. Men er det en selvfølge? Langt ifra. Shabanas faste spalte i Dagbladet og friheten på standupscenen har vært med på å redde livet hennes fordi hun selv har kunnet komme med sine nyanserte poenger. Samtidig er det en sammenheng mellom drapstrusler Shabana har mottatt gjennom sin karriere og måten deler av norsk presse formidler standpunkter på. Det har skjedd mange ganger at enkelte journalister og desk-redigering har gjort noen grove overgrep når de skulle fremme en ofte skjult politisk ideologi i Norge. Religionskritikk har blitt omskrevet til islamhat, kvinner har blitt redusert til ofre / horer/ madonnaer, og menn til kriminelle/ diskriminerte/fanatikere. Et slikt billig bilde skaper oppmerksomhet - og forvrenger virkeligheten. Det er mange samfunns- og religionskritiske muslimer og selvstendige, muslimske kvinner som vil frigjøres fra etnisk eller kjønnsdefinerte roller. Men skriver de om en sak hvor alle hellige bøker, toraen, bibelen og Koranen legges under kritikk, er det ofte bare Koranen som blir uthevet. Reiser de en debatt om en mannsdominert religion og kvinners rolle manglende rett til å utfolde seg fritt, blir de framstilt som islamofobiske og «kokosnøtter.» Når de gang på gang presiserer at offentlig debatt handler om å kritisere fundamentalisme i alle leirer - også den muslimske - blir de ofte stigmatisert som anti-islamske. Får de drapstrusler og blir utsatt for alvorlige krenkelser, så som Klassekampens angrep, er det alltid noen som sier: de har fortjent hva de ba om. Er det ren kynisme eller mangel på forestillingsevne?

KLASSEKAMPENS OPPSLAG viser at de er i den anale fasen i islam-debatten. Der må de gjerne boltre seg, men ikke innbille seg at de kan henge ut frittenkende mennesker med løgner og grov omskriving av hva folk står for. Ellers framstår de som det verst tenkelige i avisverden: en idealistisk venstreavis som blind og uten innsikt har tråkket på et frihetsvennlig prosjekt. Vi må ha et mye større rom, for å tenke, eksperimentere og uforske hva det betyr å være et fritt menneske i dagens Norge. Vi trenger mange rom - både i den offentlige og private sfæren - og vi trenger solidaritet med dem som våger å tenke fritt og nytt. Vi oppfordrer herved til etablering av en slik solidaritetsfront. Et forum for de ofte stigmatiserte og ensomme, norske, muslimske, østeuropeiske, ubekvemme «brubyggere» som utfordrer autoritære krefter, inkludert Klassekampens lakeier. De må ikke være redde, og de må føle at det åpne samfunnet støtter dem. Derfor er det ikke en sak mellom oss og Klassekampen. Dette handler om alle uavhengige, kreative, og opprørske sjeler som er en garanti for at friheten ikke dør i Norge.