MONUMENTALT:  Operahuset i Amazonas er verdt et besøk hvis du skal til denne delen av verden, selv om en elendig bassstemme som min, hør, hadde svette stemmebånd til og med. Foto: Tom Stalsberg
MONUMENTALT: Operahuset i Amazonas er verdt et besøk hvis du skal til denne delen av verden, selv om en elendig bassstemme som min, hør, hadde svette stemmebånd til og med. Foto: Tom StalsbergVis mer

Et tropisk operahus

Hør nå: Amazonas er mitt nye hjerte og sjel, og det har også eget operahus.

Kommentar

MANAUS (Dagbladet): I nord, fire timers flytur fra Rio di Janeiro, ligger byen som i drøye to uker nå har vært en sann gryte av mennesker fra nesten hele verden, byens puls og rytmer, drukkenskap, smil, ran og demonstrasjoner. Og VM-fotball, selvsagt.

Et av byens mest fasjonable hoteller, Copacabana Palace, er hermetisk lukket for alle andre enn de høye herrer - flest av dem - innenfor det internasjonale fotballforbundet FIFA. Her bor de svinaktig godt og kjører i egne filer til og fra dit de skal og slipper det kaoset alle vi andre må forholde oss til i trafikken.

Ja, det skal vel være stor forskjell på folk ser det ut som, men vi presseslusker skal vel ikke klage så mye. Vi har det greit, vi er langt mer privilegert enn millioner av det vennlige vertskapet er.

Men, det var godt å komme seg unna Rio i tre dager også og besøke Manaus som også kalles «Tropenes Paris», ettersom det på 1800-tallet flyttet mange velbeslåtte europeere hit.

I Amazonas er det rikdom av mange slag, blant annet gummi. Manaus vokste, og det bor nå 1,9 millioner mennesker her, omkranset av Rio Negro (Den svarte elva) som fører oss inn til Amazonas-floden. Du føler deg langt hjemmefra i Manaus, det er nærmere 1500 km til Atlanterhavet, og veiforbindelsen er nesten fraværende, hit kommer du enten med båt eller flymaskin.

Folket her nedstammer fra regnskogens egne årer, og det er å ta i å fortelle at alt står såre vel til med infrastruktur, vann, kloakk, helse og utdanning. Men siden 1896 har Manaus hatt et monumentalt operahus etter modell fra de store i Europa.

DET TRONER SENTRALT i byen, et monument over hva regnskogen hadde av verdier som ble utnyttet på det groveste, men operahuset isolert sett er et eventyrlig skue og parken utenfor ble under de fire VM-kampene som ble spilt her brukt som supporterbase med storskjermer til folkefester. Og den er fortsatt i bruk til dette når Brasil spiller kamper.

I pluss 26 grader og 80 prosent luftfuktighet har du mest lyst på sol og ikke Wagner, men det er godt mulig å sløve i skyggen med det også her.

Da vi var innom var det en pianostemmer som satt på scenen og gjorde jobben sin - uanfektet av turiststrømmen. Han stemte pianoet iført Brasils landslagsdrakt.

Denne uka er bygget brukt til å huse den niende Amazonas De Jazz. Da klapper vi på regnskog og nikker mot neste solnedgang, alt dette mens et helsikes uvær setter inn.

Amazonas kan regnvær, den saken en klokkeklar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook