SØNDAGSÅPENT:  Ikke alle er like glade for søndagsåpne butikker. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix
SØNDAGSÅPENT: Ikke alle er like glade for søndagsåpne butikker. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB ScanpixVis mer

Et trosspørsmål

De troende vil ikke ha søndagshandel. Bare troende liberalister.

Kommentar

Forleden gikk høringsfristen ut for dem som måtte mene noe om regjeringens forslag til liberalisering av handel på søndager. Sist ut i rekka av kringkastede innvendinger kom fra preses Helga Haugland Byfuglien, som mener full åpning strider mot Grunnlovens paragraf 2. Den lyder: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Det er etter denne liberale avis’ mening å lete litt for langt nedi skuffen etter argumenter. Mange mener dessuten at det må være en menneskerettighet å handle så mye de vil på søndag. Så der står striden om grunnlovens syn.

For meg, som ikke er troende, betyr det mer at nesten alle er imot søndagshandel, mens «alle» var for da striden om Brustadbuene raste på 1990-tallet. De ansattes fagforeninger vil ikke ha det. Deres arbeidsgivere vil ikke ha det. Forbrukerne, som ellers er opptatt av lavest mulig priser, bør vel ikke ville ha det. Danske erfaringer viser at volumet av handelen ikke vil øke. Den vil bare spre seg over sju dager mot seks dager nå. Det betyr økte kostnader for butikkeierne og høyere priser for oss. Og kommunene vil ikke ha det, siden søndagshandel i nabokommunen vil bety handelslekkasje.

Men Erna Solberg vil ha det. Og hun tror vi snart vil venne oss til søndagsåpne butikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og slipper hun først ånden ut av flaska, blir den ikke lett å få på plass igjen etterpå.

Etter kort tid vil vi le av all motstanden som var mot lovendringen. Slik vi har ledd av alle som var mot fargefjernsyn, mot økte åpningstider, mot reklamefjernsyn, mot alkoholreklameforbudet, mot økningen av tillatt kjørehastighet på E18, mot Segway, mot frislipp av snøscootere og porno. Vi tror ikke lenger det nytter å kjempe mot moderniseringen. Uansett hvor gode argumenter KrF og Byfuglien og fagforeningene, og NHO og Virke og NorgesGruppen (men ikke Rema 1000), så er de alle bremseklosser. Alle som kjemper mot markedsliberaliseringen er egentlig bremseklosser. Norske bremseklosser.

Jeg glemmer aldri hvor støyende jeg opplevde 40 reklamefinansierte fjernsynskanaler i USA i 1976. Det var godt at vi var kommet lenger i utviklingen i gamlelandet, tenkte jeg.

Jeg glemmer heller ikke Per Fugelli da han var i samtale med Sigbjørn Johnsen og Thorbjørn Berntsen i programmet «Sommerøya». De snakket om verdier. Fugelli vartet da opp med et vaskeekte eksempel på slike. Under en mellomlanding på Landvetter flyplass i Göteborg hadde han merket seg en plakat med teksten: «Taxfree - verdt å kjempe for».

Sannelig sier jeg eder. Snart skal mange av oss igjen stolpre oss gjennom tollen med 12 flasker vin. Aller helst på en søndag.