OLJE- OG
ENERGIMINISTER:
Terje Søviknes.
Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
OLJE- OG ENERGIMINISTER: Terje Søviknes. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Goliat:

Et ukritisk turistbyrå for norsk sokkel

Visit Barentshavet.

Meninger

Til tross for at han til daglig er stasjonert i langt mildere Akersgata, blåser det surt rundt olje- og energiminister Terje Søviknes håndtering av Barentshavet for tiden.

Det hele startet med et skriftlig spørsmål tidligere stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås stilte statsråden tidligere i høst. Hvilken oljepris er nødvendig for at staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Goliat-utbyggingen, lurte Holmås på.

Da svaret tikket inn i starten av oktober, ble kun operatøren Enis såkalte «break-even»-pris oppgitt. Samtidig ble 2019/2020 oppgitt som anslag for når «break-even» ville inntreffe.

Dette anslaget måtte statsråden gå tilbake på allerede en drøy uke seinere. Han hadde feilinformert Stortinget. I et nytt brev til SV og Stortinget, oppklarte Søviknes at riktig årstall var 2022, ikke 2019/2020. Men et tall på statens «break-even»-pris ble heller ikke da oppgitt.

Og samtidig som dette har stått på, har produksjonen på Goliat-plattformen vært satt på vent, etter at Petroleumstilsynet i oktober slo alarm om svært alvorlige mangler.

Onsdag denne uka tok saken enda en vending. Oljetidsskriftet Upstream, som har fulgt Goliat-saken tettest, har fått innsyn i epost-utvekslingen mellom ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot i OED og Eni Norges kommunikasjonssjef i forkant av Søviknes svar til Stortinget.

Epostene viser blant annet hvordan Aamot understreker overfor Enis sjeflobbyist at det vil svekke argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i Barentshavet betydelig om de kan vise til lønnsomhet i 2019.

Departementets eposter er ikke inkriminerende i seg selv. Men de tyder på en holdning hvor målet ikke er å bidra til en mest mulig opplyst debatt om forholdene på sokkelen, men å male et finest mulig bilde. At det ikke er gjort noen slags beregninger av om Goliat-feltet i det hele tatt vil lønne seg for staten, går inn i samme mønster.

Det er beklagelig. Departementets rolle på sokkelen er å være portvokter, ikke innkaster. På oppdrag fra Bellona har NMBU-professor Knut Einar Rosendahl regnet på et realistisk scenario, hvor Goliat-feltet går i minus for fellesskapet med 12 milliarder kroner.

Regnestykket illustrerer risikoen petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan innebære, også økonomisk. Da kan ikke departementet opptre som et ukritisk turistbyrå for norsk sokkel.

Det må også statsråd Søviknes og hans kollegaer i departementet snart innse.