VIL HA 20 ÅRS PAUSE: I dag åpner det nybygde Halden fengsel. Kronikkforfatteren mener vi nå bør redusere antall fanger i norske fengsler radikalt.
VIL HA 20 ÅRS PAUSE: I dag åpner det nybygde Halden fengsel. Kronikkforfatteren mener vi nå bør redusere antall fanger i norske fengsler radikalt.Vis mer

Et umettelig system

KRIMINALPOLITIKK: Ti grunner til ikke å bygge nye fengsler.

||| DET VAR EN GANG en justisminister som ikke lenger klarte å se på de skyhøye fangetallene i hans land. Han sa at tallene måtte ned. Det var meningsløse tall, fordi fengslene i landet hans var fylt til randen særlig av lovovertredere som fikk ganske korte straffer. I sitt storting uttalte han i en stor tale at antallet fanger i et land, var et tegn og symbol på hvordan det sto til i landet. «Behandlingen av kriminalitet og kriminelle», sa han med voldsom kraft og buldrende stemme, «markerer og måler nasjonens opplagrede styrke, og er tegn og bevis på den levende dyd i vårt land».

Fangetallene gikk da også kraftig ned som følge av justisministerens store tale og øvrige initiativ, fra 22 000 et år til 11 000 et par år senere, og der ble det liggende i mange, mange år.

Helt til den samme justisminister måtte engasjere seg i en annen krig som også hadde med landets dyd å gjøre. Den nye krig, som ikke er mitt tema her, var den 2. verdenskrig, justisministeren var Winston Churchill, og året for talen som fikk fangetallet for alvor ned, var 1911, da Churchill var Home Secretary.

DET ER ANNERLEDES
i dag. Fengselssystemene ekspanderer. I England er fangetallet blitt doblet på noen få år, til tross for en betydelig nedgang i kriminaliteten. Andre land kommer raskt etter. Meget få land (Finland er eksemplet) går den motsatte vei. Oppover går også land som vi tidligere har sett på som fyrtårn med lave fangetall (Nederland).

I Norge har vi hatt en lang «fengselskø» — domfelte har ventet på få sone — og det har presset i retning av byggeplaner. Når dette skrives (mars 2010) er køen langt på vei avviklet, og justisministeren har lagt vekt på å få etablert alternativer til fengsel. Men flere av alternativene kan komme som tillegg til fengsel og ikke i stedet for fengsel, slik at fengslet blir stående like støtt.

Dessuten bygges det fengsel også i Norge. Presset på nye fangeplasser er meget stort. Blant annet mangler politiet fangeplasser for de som man mener må i varetekt, og politiet er en mektig pressgruppe. Det siste skuddet på stammen er det store fengslet i Halden, som har hele 251 fangerplasser. Det skal åpnes i dag, 8. april 2010. Innpå 60 av de nye fangeplassene i Halden er allerede tatt i bruk - for varetekt.

FENGSLET I HALDEN er på mange måter oppsiktsvekkende. Materielt er det hypermoderne og for så vidt meget humant. Etter sigende kommer selveste Kongen til åpningen. Mange er kritiske overfor det humane. Skal fangene sone på hotell?, spørres det. Selv ser jeg annerledes på det — nettopp de som staten setter i fengsel, har vi en plikt til å behandle mest mulig humant. Dessuten er det ikke sikkert det blir så humant i praksis. Prøv å sitte innesperret i tre år på Grand eller Continental, med alle mulige reglementer og fengselsbetjenter til å passe på deg. Tvungen frihetsberøvelse er og blir en pine.

Enda viktigere er følgende: Er bygging av nye fengsler riktig vei å gå? Etter min mening er det å dreie skruen i gal retning, selv om det nye storfengslet er aldri så humant. Det er å befeste fengsling og fengsel som system.

EN REKKE GODE grunner taler imot å bygge nye fengsler. De kan telles til ti.

For det første virker ikke fengsel rehabiliterende, annet enn i unntakstilfelle. Vi har massive internasjonale data, og massevis av undersøkelser som viser det. Dagens situasjon viser bare marginale forskjeller fra fortiden.

For det andre virker ikke fengsel allmenpreventivt. Jeg tenker ikke her på enhver strafform, men nettopp på fengsel, og på de personene som typisk får fengselsstraff. I store trekk er avskrekkingen av andre ved hjelp av fengsel overfor disse hensiktsløst.

For det tredje tilfredsstiller ikke fengsel rettferdighetsfølelsen hos offer eller pårørende. Vi har gode data som viser at fengselsstraff ikke minsker hevnbehovet. Hevnbehovet fortsetter å være like sterkt; tørsten blir ikke slukket.

For det fjerde bidrar ikke fengsel til å uskadeliggjøre fangene. Tror man det, glemmer man både at det begås til dels alvorlig kriminalitet bak murene, og at fangene, i hvert fall i Norge, en gang skal ut igjen i samfunnet, mer fremmed for det samfunn som møter dem enn noen gang.

For det femte er bygging av fengsler omtrent irreversibelt. Er fengslet først bygd, blir det sjelden nedlagt igjen selv om man kommer på andre tanker. Botsfengslet ble bygd i 1851. Vi fikk Ullersmo i stedet i 1970. Men Botsfengslet står like støtt og er stadig i bruk, i dag som en del av Oslo fengsel.

For det sjette er fengslet umettelig, for det syvende er det umenneskelig, for det åttende gir det ingen hjelp til ofrene og for det niende går det på tvers av vår verdier som velferdsstat. Jo flere fangeplasser vi har, desto flere fanger får vi. Selv det mest humane fengsel blir i praksis umenneskelig ved at det stigmatiserer og berøver mennesker friheten. Fengselsstraff yter ikke offeret noen hjelp. Og fengselsstraff bryter med grunnleggende velferdsverdier.

Ni grunner for nå å si stopp, og ikke bygge flere fengsler. I praksis kunne vi konkludere: Et tjue års moratorium på fengselsbygging. En tjue års pause. I lys av de ni grunnene for ikke å bygge nye fengsler, ville en kortere pause være helt uakseptabelt. I disse tjue årene skal den helt sentrale oppgave for justis- og sosialvesen være å utrede en lang rekke mulige alternativer til fengsel, og gjøre dem til reelle alternativ for svært mange av de som i dag settes i fengsel. Vår velferdsstat har råd til det. Vår menneskelighet trenger det.

LA OSS SI vi arbeidet mot et mål: Ingen ubetinget fengselsstraff for personer som i dag får tre måneders fengsel eller mindre. I 2008 hadde vi i Norge 10353 ubetingede fengselsdommer totalt (noen hadde betinget fengselsdom i tillegg). Av disse var 7414 ubetingede fengselsdommer på tre måneder eller mindre. Det utgjør 72 prosent, nesten 3/4, av alle ubetingede fengselsdommer. Fengslene ville ikke bli tømt, men det ville ikke være så langt ifra. Behovet for fangeplasser ville bli dramatisk redusert. Masse penger ville bli spart, som kunne gå til hjelp for ofrene, samt til de som nå ikke lengre er fanger og til de fangene som er igjen.

Men sa jeg ikke at det var ti grunner for ikke å bygge flere fengsler? Jeg har jo bare listet opp ni. Men det finnes det en tiende grunn. Den tiende grunnen gjelder den internasjonale opinion. Verden trenger noen som går foran i disse spørsmål. Den sittende justisminister ville bli viden kjent for et forslag om et slikt moratorium på fengelsbygging.

Hvor, konkret, kunne forslaget fremmes internasjonalt? I FN. FNs verdenskonferanse om kriminalspørsmål kunne være et egnet forum. Justisministeren kunne selv holde en stor tale og fremme forslaget i plenum. Dit burde Kongen komme. Talen ville møte protester, men også gjenklang i meget vide kretser, og gjøre både justisministeren, og med ham nasjonen, berømt.

SOM WINSTON CHURCHILL, for nøyaktig hundre år siden. Ikke en dårlig tiende grunn i seg selv, for justisminister og nasjon, til å gå imot bygging av flere fengsler.