BEKLAGER: Det er svært sjelden at et universitet går ut og ber om unnskyldning for å ha invitert en gjesteforeleser. Forrige onsdag gikk imidlertid universitetet i Uppsala (bildet) offentlig ut og beklaget en forelesning med den britiske skribenten Vanessa Beeley. Fra russisk hold blir de kritisert for å være intolerante. Foto: Universitetet i Uppsala
BEKLAGER: Det er svært sjelden at et universitet går ut og ber om unnskyldning for å ha invitert en gjesteforeleser. Forrige onsdag gikk imidlertid universitetet i Uppsala (bildet) offentlig ut og beklaget en forelesning med den britiske skribenten Vanessa Beeley. Fra russisk hold blir de kritisert for å være intolerante. Foto: Universitetet i UppsalaVis mer

Et universitet, en propagandist og et tilbaketog

Dette er historien om hvordan en perifer blogger ble relansert som «ekspert» på Syria.

Meninger

«Hvordan fikk en tilfeldig britisk blogger så mye makt?» spurte Berlingske Tidende-spaltisten Poul Høj seg selv i mai i år. Og la til at i en normal verden ville ingen tatt særlig notis av Vanessa Beeley.

Spaltist

John Færseth

er forfatter og journalist.

Siste publiserte innlegg

Svaret på Højs spørsmål ligger i hvordan internett og sosiale medier har blitt en viktig slagmark for krigen om Syria. I motsetning til krigen i Syria handler den ikke om kontroll over territorium, men over hvilke fortellinger som skal få dominere. For Russland som støtter Assad-regimet, har det blitt viktig å diskreditere det som er igjen av demokratisk opposisjon og uavhengige aktører, ikke minst uavhengige humanitære organisasjoner.

Et av hovedangrepsmålene for dette felttoget er De hvite hjelmene, en uavhengig hjelpeorganisasjon som har som viktigste virksomhet å redde ut ofre etter de mange bombeangrepene som ofte rammer sivile.

Viktigere fra et russisk synspunkt er imidlertid arbeidet organisasjonen har gjort for å dokumentere krigsforbrytelser. Mens ingen av partene i konflikten har vært engler, har regimet og dets russiske allierte antagelig stått for 80-90 prosent av drapene på sivile i den syv år lange konflikten – mange ganger flere enn Den Islamske Staten (IS). Alt dette passer dårlig inn i fortellingen Assad og Putin ønsker å spre om at de kjemper for å redde et demokratisk og sekulært Syria, og motstanderne som islamistiske terrorister og vestlige nikkedukker. Vanessa Beeley har blitt en viktig frontsoldat i denne kampen.

Beeley har bakgrunn som markedskonsulent i plastindustrien, men ble etter eget utsagn engasjert i Midtøsten Israel-Palestinakonflikten omkring 2012. På internett var hun lenge mest kjent som en representant for den mest elleville delen av konspirasjonskulturen, som blant annet påstod at angrepet på det satiriske magasinet Charlie Hebdo var iscenesatt, at «sionister» eller jøder styrte Frankrike og at al-Qaida ikke stod bak terrorhandlingene 11. september 2001.

Det som har gjort Beeley kjent var imidlertid påstandene hennes om at De Hvite Hjelmene var en terrororganisasjon som støtter jihadister og fabrikerer falske gassangrep. Som om ikke det var nok, har hun benektet at Assads Syria er å betrakte som en politistat, men et tryggere sted å bo enn mange vestlige land.

For Russland, som trappet opp kampen mot «Hjelmene» etter bombingen av en hjelpekonvoi i 2016, var dette et budskap som passet som hånd i hanske. Vanessa Beeley ble snart invitert til Moskva for å informere om «USAs skitne krig» i Syria, og ble en hyppig brukt kommentator på propagandakanalene RT (tidligere Russia Today) og Sputnik News. Selv den russiske FN-ambassadøren viste til Beeley som kilde under et møte i Sikkerhetsrådet.

I tillegg fikk Beeley drahjelp fra en hær av twitter-bots og nettroll som til sammen sørget for at hun i dag når ut til ufattelige 56 millioner mennesker, om man skal tro en britisk rapport. Ifølge rapporten inkluderer følgerne hennes på Twitter både konservative Trump-tilhengere, alt-rightere, innvandringsmotstandere, krigsmotstandere og palestinavenner.

Kort sagt har Beeley med russisk hjelp blitt en viktig stemme i krigen om Syria, noe som ifølge arrangøren av sommerkurset i krigsjournalistikk der hun ble invitert til å forelese - assisterende professor Gregory Simons – var bakgrunnen for invitasjonen.

Estiske studenter som var tilstede under forelesningen har beskrevet det som en selsom forestilling: Beeley begynte med å rose det «fredselskende» Sovjetunionen og dets etterfølger Russland, og omtalte menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch som kontrollert av «den jødiske Washington-eliten.» Deretter gikk hun videre til å beskylde «De hvite hjelmene» for å ha diktet opp gassangrepet i Douma i april som drepte 70 mennesker. Da hun omtalte den russiskkontrollerte «folkeavstemningen» på Krim som tilsynelatende sa ja til annektering som rettferdig, ble det nok for de estiske studentene. Flere protesterte, mens andre valgte å forlate auditoriet.

Estiske aviser omtalte hendelsen, og utløste en solid oppvask ved universitetet selv om ikke alle er enige om at invitasjonen var en tabbe: Mens instituttledelsen har beklaget og hevder at de ikke visste hvem Beeley var, har Gregory Simons nektet å unnskylde noe som helst. Ifølge Simons er Beeley et øyenvitne til konflikten, som var invitert fordi hun hadde et alternativt perspektiv til det dominerende. En sannhet med modifikasjoner ettersom Beeleys egne erfaringer fra Syria ser ut til å være begrenset til et par reiser i regi av det syriske regimet – blant annet sammen med norske Kari Jaquesson.

Ikke overraskende har Beeley fått støtte fra den russiske propagandakanalen Sputnik News, som har kritisert ledelsen og studentene som protesterte for å være intolerante, og for å kreve en «no-platforming» av avvikende meninger.

Er alle perspektiver like gode, og enhver utfordring av etablerte sannheter like verdifull? Flere har de senere årene kritisert den postmoderne vinklingen som har vært rådende i deler av akademia siden 80-tallet der ingen objektiv sannhet finnes. Den holdes blant annet medansvarlig for en propagandavirkelighet der det ikke lenger handler så mye om å overbevise som å forvirre og skape inntrykk av at vi ikke kan vite noe sikkert. Selv Thomas Hylland Eriksen, som ofte selv har blitt oppfattet som en representant for denne retningen, gikk nylig ut og advarte mot en slik relativisme i en artikkel i Morgenbladet.

Uansett hva man måtte mene om dette, har Vanessa Beeley nå fått et diplom fra Universitetet i Uppsala som hun kan vise til som legitimering av seg selv og perspektivet sitt.