DYR UTBYGGING: Valhall-feltet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
DYR UTBYGGING: Valhall-feltet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Et urovekkende blikk inn i framtida

Store kontantutbetalinger til oljeselskaper som taper penger kan gå på tilliten løs.

Leder

Skattesystemet for den norske olje- og gassvirksomheten er ikke som andre skattesystemer, på godt og på vondt. På den ene siden har det sikret fellesskapet store inntekter fra den lukrative aktiviteten på sokkelen. På den andre siden har det også en rekke særregler for å stimulere til investeringer og konkurranse på sokkelen.

Motivasjonen for særreglene har i hovedsak vært god. Og fordi selskapene lenge her hentet opp en grunnrentegevinst fra olje- og gassutvinningen som i sum nærmest har vært garantert, har reglene virket etter hensikten.

En av disse særreglene er opphørsrefusjonsordningen. Opphørsrefusjon sikrer eierne av oljeselskaper som legger ned driften en kontantutbetaling som tilsvarer fradragene på skatten som selskapet ikke har fått benyttet seg av.

Ordningen – sammen med den til nå enda mer brukte leterefusjonsordningen – var ment å sikre at nye, mindre aktører skulle gi de etablerte konkurranse, ved å flytte risiko over på staten. Ordningene gir små selskaper tilsvarende lønnsomhetsforventninger for enkeltfelt som selskaper med en større portefølje av felt.

Norsk olje og gass står nå overfor ei langt mer usikker framtid. Det bekreftet seinest EU-kommisjonens scenarioer for 2050. Da står disse særegenhetene i fare for å gå ut på dato. De er utformet for ei tid da oljeprisen var på vei opp, og ingen ende var i sikte.

Hvordan det vil se ut når disse særreglene møter den nye virkeligheten kunne vi se denne uka. Tirsdag skapte det overskrifter i norske aviser at det nå Aker BP-eide oljeselskapet Hess Norge får utbetalt over 13 milliarder kroner i nettopp opphørsrefusjon.

Det kompenserer i hovedsak for skattefradrag Hess skulle fått for kostnader tilknyttet investeringer på Valhall-feltet, hadde inntjeningen svart til forventningene.

Slike gigantutbetalinger vil komme hyppigere i ei framtid hvor flere og flere potensielle olje- og gassfelt står i fare for å bli ulønnsomme, for staten og for selskapene. I møte med en slik framtid trenger hele oljeskattesystemet en overhaling.

I den prosessen vil neppe alle kunne enes om hvordan det skal se ut, for å best håndtere klimarisikoen vi står overfor. Men overskriftene denne uka, bør være et hint til oljebransjen om at kompenserende kontantutbetalinger som de opphørsrefusjonsordningen står for, i verste fall kan undergrave tilliten til både oljeskattesystemet og -virksomheten.