Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et USA i nedgang?

«USA er fortsatt den største makt både politisk, økonomisk og militært, men den siste tidens utvikling har vist at EU akter å utfordre USA og ikke sitte på sidelinjen.»

I begynnelsen av 1990-årene var det en intens debatt i amerikansk samfunnsliv om USAs vekst og fall etter å ha vært totalt overlegen alle sine allierte og fiender i det internasjonale samfunn. Utgangspunktet for debatten var historikeren Paul Kennedys utgivelse av boken «The Rise and Fall of the Great Powers», hvor han i stor stil forklarte og forutså stormakters nedgang økonomisk og militært. Det som først og fremst skapte debatt var hans argumenter om at USA på samme måte som tidligere stormakter var dømt til nedgang. Årsaken var at USAs enorme forsvarsutgifter ville svekke landets økonomi, og dermed redusere landets konkurranseevne i forhold til andre fremadstormende makter. Kennedy ble kraftig kritisert fra akademisk hold og fra politikere på høyeste nivå i Washington D.C. Kennedy lot kritikken prelle av og fastholdt sin argumentasjon om at USA var i nedgang, og før eller senere ville bli nummer to. USA ville bli forbigått av en ny stormakt: Japan. Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og finanskrisen i Asia i slutten av 1990-årene svekket Kennedys argumenter, og USA var igjen i en klasse for seg. De fleste av Kennedys fremtidsspådommer var lagt døde. Dette bekreftet nok en gang at historikere bør holde seg til sitt ekspertfelt, som er fortiden, og ikke opphøye seg til eksperter på fremtiden. Men til tross for de siste ti års historiske begivenheter og USAs fortsatte overlegenhet, kan det nå i globaliseringens tid være naturlig å hente frem Kennedys bok, og på nytt rette søkelyset på USAs posisjon.

Det er ingen tvil om at USA vil være en dominerende supermakt langt inn i det 21. århundre. Militært er landet overlegent alle andre, med en enorm og høyteknologisk marine og flyvåpen, samt et kjernefysisk arsenal helt uten sidestykke i historien. Selv om USA i dag har et langt lavere forsvarsbudsjett (ca. 3,5% av BNP) enn under den kalde krigen, bruker landet mer på forsvaret enn tilnærmet seks til åtte andre land til sammen, og har en gunstig sammenkobling mellom den sivile og militære økonomien. Både historikere, statsvitere og økonomer spådde at USA økonomisk ville gå inn i en nedgangsperiode på 1990-tallet, men tallene viser tvert imot en årlig økonomisk vekst på mer enn 3% og en arbeidsledighet på bare 4%. Økonomer antok også at USA ville bli tvunget til å føre en ekspansiv økonomisk politikk med store underskudd på statsbudsjettet, men i stedet hadde landet faktisk overskudd på statsbudsjettet i slutten av 1990-årene. Da Japan gikk inn i en økonomisk krise i 1997, ble USAs økonomiske posisjon ytterligere styrket. Både Japan og EU bruker store summer på kjøp av amerikanske obligasjoner. I tillegg til å være overlegen i såkalt «hard power» (økonomisk og militær makt) har USA hatt store fordeler av internasjonal oppslutning om sitt utenrikspolitiske budskap, såkalt «soft power», det vil si kultur, ideologi og politiske institusjoner. Utenrikspolitisk har USA etter 1945 fremmet avkolonisering, demokrati, liberalisering/globalisering og friere handel, et budskap som appellerer til mange. På denne måten har USA fordelaktig fått andre til å ønske seg det amerikanerne har, og på de fleste områder hatt evnen til å sette dagsordenen i internasjonal politikk. USA har dermed oppnådd høy legitimitet i det internasjonale samfunn, i motsetning til for eksempel Sovjetunionen/Russland og Kina, med liten tradisjon for demokrati og menneskerettigheter. I tråd med tradisjonen fortsetter Europa å invitere USA til å spille en sentral rolle i utformingen av internasjonal politikk. Dette ble nylig eksemplifisert både i det tidligere Jugoslavia og etter at et ustabilt og økonomisk sårbart Russland ennå ikke later til å ha funnet sin plass i verdenssamfunnet. USAs ledende rolle i NATO er på ingen måte redusert, og de relativt nylige utvidelsene østover med medlemskap for Polen, Ungarn og Tsjekkia ville aldri funnet sted uten amerikansk godkjennelse.

Finnes det noen som kan utfordre USAs dominerende posisjon? Hvis vi ser på status i dag, er utviklingen i det internasjonale samfunn i stor grad bestemt av USA, EU, Russland, Kina og Japan. Det er lite som tyder på at Russland er i stand til å true USAs posisjon. Landet har store økonomiske problemer, og har ennå ikke stabilisert seg politisk etter Sovjetunionens sammenbrudd. Japans utvikling fra slutten av 1980-årene var preget av høy økonomisk vekst, politisk stabilitet, teknologisk fremgang og sosial enighet i befolkningen. Japans nåværende problem er landets mer eller mindre endimensjonale maktbasis, det vil si at det først og fremst fokuserer på å være en økonomisk stormakt, og ikke militær. Til tross for at Japan er makt nummer én i Asia med en økonomi større enn alle de andre asiatiske landene til sammen, har landet ikke klart å unngå fortsatte økonomiske problemer etter finanskrisen i 1997. Japanerne vender seg innover og preges av en nasjonalistisk bølge med liten interesse for impulser utenfra. Samtidig er korrupte politikere, byråkrater og forretningsmenn destruktive elementer for japansk samfunnsutvikling. Japan har liten oppslutning blant nabomakter, og kan ikke vise til noe utenrikspolitisk budskap. Landet utgjør ingen trussel for USA.

Kan Kina true USAs posisjon? Kineserne har siden 1970-tallet opplevd en kontinuerlig årlig økonomisk vekst på 8%, og har høye forsvarsutgifter for oppbygging av sitt militære apparat. Problemet er at Kina totalt mangler et utenrikspolitisk budskap og stadig kritiseres for mangel på demokrati og menneskerettigheter. Kinas forsøk på å kombinere modernisering med streng kontroll og sensur av samfunnslivet er ikke den rette veien mot økt stormaktsstatus.

Sammenlikningen mellom USA og EU er spennende. Er EU den motmakten som i fremtiden vil redusere USAs dominans? EU er historisk et meget omfattende integrasjonsprosjekt. Både utvidelse og utdypning av fellesskapet har stått sentralt i samarbeidet mellom de europeiske landene, og resultatet er følgende: EU har flere innbyggere enn USA, et større BNP, flere mann under våpen, felles valuta og en felles sikkerhets- og utenrikspolitikk. EU står også for halvparten av verdens bidrag til u-hjelp. Selv om EUs problem ligger i graden av enhetlighet og fortsatt forkjærlighet for nasjonalstaten, er det på det økonomiske plan unionen utfordrer USA. Den anerkjente avisen International Herald Tribune hevder at EU styrer utviklingen i den globale økonomien, og at USA er i ferd med å bli hengende etter. Nylig stoppet EU fusjonen mellom de amerikanske selskapene General Electric og Honeywell, verdt mer enn svimlende 40 milliarder dollar. EU ble kritisert av USA for å blande seg inn i amerikanske anliggender og for å fremme gammel nasjonalstatlig proteksjonistisk tankegang, såkalt innadvendt eurokapitalisme. USA sto maktesløs tilbake, og kunne ikke forhindre at amerikanske økonomiske interesser måtte vike for europeisk politikk. Dette var en ren maktdemonstrasjon av EU overfor USA. Europa har stor innflytelse på den økonomiske utviklingen, og vil spille en sentral rolle i utformingen av økonomisk politikk i fremtiden. I forrige måned påførte EU USA et ydmykende nederlag i WTO, hvor USAs subsidiering av hjemlig eksportindustri ble fordømt. Videre setter EU agendaen innenfor matvareindustrien gjennom (i motsetning til USA) forbud motsalg av genmodifisert mat. Kort sagt er det Europa som i stor grad regulerer store deler av utviklingen av verdensøkonomien. USA makter ikke lenger å styre det globale markedet.

USA er fortsatt den største makt både politisk, økonomisk og militært, men den siste tidens utvikling har vist at EU akter å utfordre USA og ikke sitte på sidelinjen og la amerikanerne diktere den økonomiske utviklingen. Hvis USA ikke klarer å foreta de nødvendige strukturelle endringer som den globale økonomien presser frem, kan det hende at Paul Kennedy får rett om et USA i nedgang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling