ARVTAGER: George W. Bushs vinnerkoalisjon var tuftet på kristen verdikonservatisme. Teselskapet som nå har voldsom fremgang sverger derimot til streng økonomisk konservatisme, og snakker mer om grunnloven enn om Bibelen, skriver kronikkforfatteren. Tirsdag er det mellomvalg i USA. 
 Foto: AFP/Scanpix
ARVTAGER: George W. Bushs vinnerkoalisjon var tuftet på kristen verdikonservatisme. Teselskapet som nå har voldsom fremgang sverger derimot til streng økonomisk konservatisme, og snakker mer om grunnloven enn om Bibelen, skriver kronikkforfatteren. Tirsdag er det mellomvalg i USA. Foto: AFP/ScanpixVis mer

Et utagerende selskap

«TEA PARTY»: Den nye protestbevegelsen i USA viser at demokratene er i ferd med å miste grepet om den hvite middelklassen.

||| OVER HELGEN går mellomvalgene i USA av stabelen. De rene kongressvalgene pleier å være litt tamme greier. Det er vanligvis presidentvalgene som begeistrer, og får amerikanere engasjert i politiske valg. Denne gang er så ikke tilfellet. The Tea Party, eller teselskapet, har for tiden momentum, og vil gjøre høstens valg til noe annet enn en statistisk parentes i amerikansk valghistorie.

Det er en populistisk høyreorientert protestbevegelse mot det etablerte USA som er vokst frem, nær sagt under nesa på politikerne. En del amerikanske medier forstod sent hva som var på gang. Et unntak var konservative Fox News som i en viss forstand er teselskapets våpendrager og fødselshjelper.

FOLKEBEVEGELSENS NAVN har sitt utspring i en skjellsettende hendelse i amerikansk historie, The Boston Tea Party. I 1773 så kolonistene i Boston seg lei på innblanding fra London, med blant annet høye skatter til den britiske kolonimakten. Aktivister tok saken i egne hender, bordet skip lastet med te, og kastet teen over bord. Folket tok altså makten i egne hender, og The Boston Tea Party kan slik forstås som en opptakt til den amerikanske revolusjon og frigjøringskrigen.

Teselskapet ser på seg selv som forsvarere av det originale USA som i dag besudles av korrupte udugelige politikere. Elitenes grep om vanlige borgeres liv må på ny kastes over bord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MISNØYEN MED establishmentet er en helt vesentlig faktor for teselskapets fremvekst og natur. Medlemmene raser mot mainstream nyhetsmedier, President Obamas angivelige sosialisme og det korrupte Washington der pengebruken har løpt løpsk både før og etter finanskrisen. De to kanskje viktigste enkeltsakene som har satt sinnene i kok er helsereform og de økonomiske redningspakkene.

«Tea Partiers» er mot nær sagt en hver form for offentlig innblanding i det sivile samfunn. Bakgrunnen for denne holdningen er en sterk tro på individets rettigheter og markedsmekanismene, samt en tilsvarende skepsis til myndighetenes evne til å drive noe som helst på en kosteffektiv måte. George W. Bushs vinnerkoalisjon i amerikansk politikk var tuftet på kristen verdikonservatisme. Teselskapet sverger derimot til streng økonomisk konservatisme - over mot det reaksjonære. De snakker mer om grunnloven enn om Bibelen.

BUDSJETTDISIPLIN for en hver pris er altså parolen. Den positive kulturelle tenkingen bak dette fanges opp i uttrykket «the self made man». Den amerikanske drømmen er tuftet på en ide om at i USA har alle like gode muligheter for å lykkes og skape seg et godt liv. «Vær alt du kan være», var lenge vervingsslagordet for det amerikanske militæret. Medaljens bakside oppleves av de som faller utenfor i samfunnet, «unnasluntrerne». Hvis ikke du klarer å forsørge deg og dine, har du deg selv å takke. Dersom din bestemor havner på gangen, er det fordi dere var skjødesløse og ikke jobbet hardt nok og skaffet dere god nok privat helseforsikring.

TESELSKAPET hadde ikke vært det det er i dag uten fødselshjelp fra Fox News.

Nyhetsanker Sean Hannitys livesending fra Atlanta bidro til at folkemøtet 15. April 2009 ble en TV-sendt suksess i CNNs hjemby. Snakk om å ta TV-krigen til fiendens territorium. New York Times og CNN fant ikke de sinte rare menneskene som kastet teposer i vanntanker som særlig egnet nyhetsstoff i bevegelsens spede begynnelse. Fox gav derimot teselskapet massiv dekning, og de fikk i en viss forstand rett. Intensiteten i opprøret var langt sterkere enn de fleste hadde forestilt seg.

Teselskapet hadde nok kommet i noen form uansett. Drahjelpen fra Fox gav imidlertid bevegelsen vind i seilene i sine gjentatte protestmarsjer mot Capitol hill. Bindingene mellom Fox News og teselskapet ligger oppe i dagen. Den mest profilerte lederskikkelsen i teselskapet, Sarah Palin, er også fast nyhetskommentator hos Fox.

HØYRESIDEN I USA er likevel ikke ensartet og samlet. Det har allerede forekommet trefninger mellom det Republikanske partiets tungvektere og teselskapet. Da den lett bisarre Christine O'Donnell nylig vant den republikanske nominasjonen i Delaware, gikk Karl Rove ut på Fox News og sa at partiet led skade av å nominere presumptivt uvalgbare og «nutty» kandidater. Kvelden etter snudde Rove på femøringen da teselskapets vrede falt på ham. Ta deg sammen!, var Palins  budskap. Det var interessant å se republikanske eliter stikke halen mellom beina, når grasrotbevegelsen mobiliserte og slo ring om den politisk uvørne O'Donnell.

VED DENNE korsvei tyder alt på at teselskapet er en positiv faktor sett med republikanske øyne. Imidlertid er det ikke sikkert det vil forbli slik i kommende valg. Den innflytelsen teselskapet har utøvd så langt, har i hovedsak vært gjennom å kuppe republikanske nominasjonsvalg. De republikanske kandidatene som stiller til valg på mandag er totalt sett lenger til høyre i det politiske landskapet enn de ellers ville ha vært.

Støtte fra Palin og teselskapet er en kjemperessurs i disse lokale småvalgene. Anonyme tilsynelatende akterutseilte kandidater har ved flere anledninger plutselig fått en hærskare innsatsvillige fotsoldater, samt millioner av dollar til disposisjon. Scott Brown feide rett inn i senatssetet venstresidens Ted Kennedy fra Massachusets hadde holdt siden 1962. Videre tapte Lisa Murkowski, Palins fiende, senatsnominasjonen fra Alaska på samme vis. Men hun har en mulighet til å få sin hevn gjennom sitt partiuavhengige kandidatur tirsdag.

TESELSKAPET demonstrer at det demokratiske partiet er i ferd med å miste grepet om den hvite middelklassen. De 10 prosent som er arbeidsledige virker ivrige etter å få inn friskt politisk blod. Fra et nøytralt ståsted er det utvilsomt bra at befolkningen engasjerer seg i politikk. Imidlertid kan en ren protestbevegelse også bidra til økt politikerforakt. Teselskapet har så langt vist kløktig taktisk manøvrering i nominasjonsvalg, og primærvalgene i USA starter om litt over ett år.

Hva slags presidentkandidater, utenom Palin, vil teselskapet kunne akseptere? Og vil det republikanske partiets lederskap makte å stå imot press fra den eneste politiske fraksjon som i øyeblikket utsondrer entusiasme i USA?

DET BLIR INTERSSANT å se om nykomlingen i amerikansk politikk makter å ta USA langt til høyre igjen etter Obamas venstresving. Eller vil teselskapet spille det republikanske partiet utover sidelinjen på høyreflanken og koste dem dyrebare sentrumsvelgere?

De tektoniske platene er i merkbar bevegelse i USAs politiske landskap.