«ENDRING»:Lederen for Podemos, Pablo Iglesias, er den store vinneren i valget i Spania. Han vil ha regime-endring, en ny «overgang». Det politiske landskapet er nå særdeles innfløkt, og det finnes ikke noe naturlig regjeringsflertall. Foto: AFP / Scanpix / GERARD JULIEN
«ENDRING»:Lederen for Podemos, Pablo Iglesias, er den store vinneren i valget i Spania. Han vil ha regime-endring, en ny «overgang». Det politiske landskapet er nå særdeles innfløkt, og det finnes ikke noe naturlig regjeringsflertall. Foto: AFP / Scanpix / GERARD JULIENVis mer

Et varslet jordskjelv

Spania har opplevd et omhyggelig varslet politisk jordskjelv. Det nye landskapet krever helt nye evner til politisk styring.

Kommentar

Det nye kom fram, men det gamle forsvant ikke helt. For første gang i det snart 40 år gamle nye demokratiet i Spania er det uklart hvordan, ja om i det hele tatt, det partiet som fikk flest stemmer, kan danne regjering. Og om enn et jordskjelv er varslet, skaper det overraskelser.

De to gamle partiene, det konservative Folkepartiet (PP) og Sosialistpartiet (PSOE), som har vekslet på å styre landet og sammen delt mellom 70 og 80 prosent av stemmene, fikk søndag bare såvidt over 50 prosent. Statsminister Mariano Rajoy og PP, med under 29 prosent av stemmene, mister sitt reine flertall på 186 og får 123 seter i Deputertkongressen. PSOE når en historisk bunn med 22 prosent av stemmene og går tilbake fra 110 til 90 seter. Velgerne har dømt Spania til regjeringssamarbeid for første gang.

De to nye «endringspartiene» samler 35 av 100 stemmer. Podemos («Vi Kan»), på ytre venstre, med sine underbruk i landsdelene, fikk 21 prosent av stemmene og 69 folkevalgte. Ciudadanos («Borgere»), som er et mellomparti, fikk 14 prosent av stemmene og 40 folkevalgte. Derfor har Pablo Iglesias og Podemos tatt lederskapet for «endring», til stor skuffelse for Albert Rivera og Ciudadanos (C's).

Det er tid for en ny overgang, sa Iglesias på valgnatta, ny i forhold til overgangen til demokrati på 70-tallet. Han setter en reform av Grunnloven, og folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia, foran regjeringsforhandlinger. Og han advarer mot samlingsregjering av PP og PSOE. Det siste blir det neppe, fordi lederen i PSOE, Pedro Sánchez, foretrekker å sitte i opposisjon og partiet vil stemme mot å innsette Rajoy som statsminister igjen. Et samarbeid med PP ville være dødelig for PSOE ved neste valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men heller ikke med hjelp fra Rivera og C's kan Rajoy og PP få det nødvendige flertallet på 176 av de 350 stemmene i Deputertkongressen som kreves ved første avstemning om innsettelse. I andre avstemning kreves bare enkelt flertall. Rivera oppfordret i går PSOE til å avholde seg fra å stemme. Hvis ikke en statsminister er innsatt to måneder etter første avstemning blir det nyvalg. Nå går oppdraget til Rajoy, men hvem vil ofre seg og samarbeide med ham? PSOE er også langt fra flertall sammen med Podemos og Forente Venstre (IU). Kong Felipe kan få ei hard nøtt.

Spania har vist sitt sanne mangfold, lyder analysen fra den like mangfoldige bevegelsen Podemos, som med sine underbruk har gjort et utrolig godt valg i landsdelene Catalonia, Baskerland, Valencia og Andalucía. I Baskerland fikk de flere stemmer enn det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV). Men PNV vant likevel seks seter mot fem for Podemos. PSOE kommer på tredjeplass med tre. Taperen er EH Bildu, de ytterliggående nasjonalistene som står ETA nær, som går tilbake fra seks til to. Det samme får PP. C's, som vil avskaffe baskernes særrettigheter, får ingen.

I Catalonia slår Podemos ut forkjemperne for uavhengighet og får 12 folkevalgte. Med Ada Colau, ordføreren i Barcelona, i spissen og løftet om folkeavstemning om uavhengighet har En Comú Podem, som er navnet der, utspilt landsdelens president, Artur Mas. Han har ennå ikke klart å danne regjering etter valgseieren 27. september. Nå fikk hans valgforbund bare åtte seter, like mange som sosialistene. C's, som oppsto i Catalonia som borgerlig motstander av Mas og av uavhengighet, fikk bare fem, like mange som PP. Den andre vinneren der er Republikansk Venstre (ERC), landsdelens nest ytterste venstre og en vanskelig medspiller for Mas, som fikk ni parlamentarikere og nå plutselig blir uavhengighetsforkjempernes ansikt i Madrid.

Endring og forlik er kravet til de folkevalgte. Spørsmålet er om de har evnene og om Grunnloven må tilpasses det nye landskapet. PP trengte 58 600 stemmer for å vinne et sete, mens IU trengte 461 000. Rajov vant valget, men har flere mot seg enn med seg. PSOE «berget møblene», men lite mer. Podemos har gjort et brakvalg, men kan ikke endre noe aleine og tåler neppe å delta i statsstyret uten å sprekke. Ciudadanos mislyktes i «et opprør fra midten», i å lede Spania inn i endring, og tapte i sitt fødeland. Mas og de borgerlige nasjonalistene tapte i Catalonia. De borgerlige nasjonalistene i Baskerland holdt stand, mens ytre venstre der nesten gikk dukken, og alle tapte for Podemos.

Ingenting blir som før etter jordskjelvet. Noen analytikere nevner «italienske tilstander» med uregjerlige forhold. Neida, Spania er ikke sånn skapt, men noe helt nytt blir det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook