Et varslet jordskjelv

Jordskorpa på høyslettene i Iran er i bevegelse. Neste uke vet vi mer om hvor høyt på Richters politiske skala rystelsene er, skriver Morten Strand.

VERDEN VENTER: Irans nye president Hassan Rohani snur om på mye av Irans politikk.  Reuters/President.ir/Handout via Reuters
VERDEN VENTER: Irans nye president Hassan Rohani snur om på mye av Irans politikk. Reuters/President.ir/Handout via ReutersVis mer
Kommentar

DET BEGYNTE i all beskjedenhet, sist helg, med nyheten om at hele 18 av ministrene i den nye iranske regjeringen var aktive på Facebook. Det fortsatte med at Der Spiegel refererte til etterretningskilder og skrev at den nye iranske presidenten Hassan Rohani ville tilby seg å stenge atomproduksjonen i anlegget i landsbyen Fordo når han kommer til FNs hovedforsamling i New York neste uke. Så kom den åndelige - og virkelige - leder, Ayatollah Ali Khamenei, på banen og varslet at et historisk gjennombrudd i forhold til Vesten var på trappene. Og i går avsluttet Rohani det hele, så langt, med å si at Iran aldri vil lage atomvåpen. I mellomtida hadde presidenten i USA - populært og hyppig omtalt som erkefienden - sagt at han brevvekslet med Rohani.

DEN TILSYNELATENDE trivielle nyheten om at utenriksminieter Mohammad Javad Zarif og 17 andre regjeringsmedlemmer nærmest drev majestetsfornærmelse og utforsket mulighetene på sosiale nettverk, skulle vise seg å bli noe i nærheten av profetisk. Men i den langt på vei totalitære staten Iran, med prestestatens lukkede politiske kultur, skjer ting sjelden tilfeldig. Uka, som har bragt noe så sjeldent som en jevn strøm av positive nyheter fra Iran, har vært godt planlagt. Slik ble nyheten om at statens ledere lekte seg på det tungt sensurerte nettet, med noe som var farlig nær forbuden frukt, varselet om det som skulle komme.

MEN I VIRKELIGHETEN begynte alt selvsagt lenge før. Hassan Rohani ble valgt på en plutselig bølge av forventning om forandring i juni i år. Ingen hadde trodd at denne teologen som tidligere var Irans sjefsforhandler med utlandet om landets atomproduksjon skulle bli valgt, i hvert fall ikke i 1. valgomgang. Men bølgen Rohani skapte viste hele verden hvor lei iranere flest var av forgjengeren Mahmoud Ahmadinejad. Det var mannen som hvert år opptrådte som klovnen i FNs hovedforsamling med sine to paradeøvelser, fornektelse av Holocaust, og krav om at staten Israel skulle fjernes fra kartet. Folk var lei av konfrontasjon og klovnestreker. De ville heller ha mat på bordet og tryggere økonomiske rammer.

FOR DET DREIER SEG selvsagt om økonomi. Og om Irans omstridte og ofte provoserende atompolitikk. Presteregimets katt-og-mus-lek med utlandet når det gjelder landets kjernefysiske industri har gjort at Iran er utsatt for sanksjoner som biter. Systematisk har regimet forsøkt å unndra seg FN-inspeksjon av atomanleggene, slik landet er pålagt. For både USA, EU, Russland og Kina har konflikten stått om frykten for at Iran skulle utvikle atomvåpen. For Iran har det stått om retten til å utvikle sin atomindustri uten innblanding. Men særlig med en villmann som Ahmadinejad som president har frykten for iranske atomvåpen vært berettiget. Både USA - men særlig Israel - har truet med å bombe atomanleggene.

DET ER PRISEN for sanksjonene - og Ahmadinejads konfrontasjonspolitikk - Iran nå betaler. Eksporten av Irans viktigste produkt, olje, er mer enn halvert siden 2011 som et direkte resultat av sanksjonene. Inflasjon hejer, og valutaen rial, er devaluert til rundt halvparten på et år. Stadig flere klarer ikke lenger sine daglige utgifter. Det var først da Rohani overtok regjeringskontorene i august at han skjønte hvor ille det i virkeligheten sto til. Hvis ikke det økonomiske forfallet ble stanset, kunne det stå om regimets eksistens, mente Rohani. Tilnærmingspolitikken overfor Vesten ble intensivert. Og det virker som Rohani er samsnakket med den åndelige leder Khamenei. For uansett hvor åndelig han måtte være, så har han med jevne mellomrom demonstrert sine timelige sider. Regimets eksistens er åpenbart en av dem.

LIKEVEL ER DET SÅNN at Rohanis tilnærmingspolitikk til Vesten har som klar forutsetning at USA ikke bomber nabolandet Syria. For alt henger sammen med alt, ikke minst i det utvidete Midtøsten. Derfor er det tross alt litt betryggende å registrere at Barack Obama har sagt at Irans atomtrussel er mye viktigere for USA enn Syrias kjemiske våpen.

DEN REAKSJONÆRE delen av presteskapet i Iran sitter nå etter alt å dømme muse stille, og venter på at Rohanis sjarmoffensiv mot Vesten skal mislykkes. Hva som skjer på FNs hovedforsamling i neste uke vil derfor være veldig spennende. Møtes Obama og Rohani i FN, slik det har vært spekulert i? Har Rohani myndighet til å spille, slik han sier han har? Har Khamenei noe annet valg enn tilnærming? I neste uke vet vi mer om omfanget av det iranske jordskjelvet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.