TERNINGKAST FEM: I «Min arabiske vår» bruker Mohamed Ben Abbia historien om Hedi og Rym som et bilde på den arabiske våren. Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Min arabiske vår»

Et velspilt og presist drama om kjærlighet og samfunnsomveltninger

I det tunisiske dramaet «Min arabiske vår» blir forelskelse en allegori for revolusjon og reform.

FILM: Hedi er en mann uten retning i livet, og etter alt å dømme også en mann uten vilje. Selv om han er totalt uinteressert og uegnet for selgeryrket, arbeider han som bilselger hos Peugeot og hans mangel på entusiasme for jobben overgås kun av likegyldigheten han utviser for sitt nært forestående bryllup med den vakre Khedija.

Min arabiske vår

5 1 6

Drama

Regi:

Mohamed Ben Attia

Skuespillere:

Majd Mastoura, Rym Ben Messaoud, Sabah Bouzouita, Omnia Ben Ghali m.fl.

Premieredato:

05. mai 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Inhebbek Hedi

«The Man Who Wasn't There.»
Se alle anmeldelser

Løsrivelse
Det eneste den innesluttede 25-åringen vil er å få tegne tegneseriene sine i fred, men med en dominerende mor som ser på Hedi og hans framgangsrike storebror Ahmed som en forlengelse av seg selv, er dét lettere sagt enn gjort. Derfor er det ikke før han sendes av gårde på jobbreise til turistbyen Mahdia, at Hedi starter prosessen med å ta kontroll over sitt eget liv.

Symptomatisk nok skjer dette etter et møte med en annen sterk kvinne. Rym arbeider på hotellet Hedi har tatt inn på, og mer frigjort og bereist enn noen han tidligere har møtt. På trygg avstand fra moren, forloveden og sjefen blomstrer den unge mannen opp, og det tar ikke lang tid før han bestemmer seg for å følge Rym videre til hennes neste jobb i Frankrike.

Revolusjon
«Min arabiske vår» er produsert av Dardenne-brødrene, og regissør Mohamed Ben Attias nøkterne og presise stil har mye til felles med belgiernes karakteristiske kjøkkenbenksrealisme. Dette gjelder ikke minst skildringen av Hedi, som i Majd Mastouras subtile tolkning hele tiden synes å befinne seg i bakgrunnen av handlingen, samtidig som han stjeler oppmerksomheten hver gang han dukker opp på lerretet.

Som romanse er «Min arabiske vår» forsiktig, prøvende og realistisk. Men når man etter hvert innser at tittelen ikke er tilfeldig valgt, og at Hedis kamp for å frigjøre seg fra sosiale konvensjoner og autoriteter speiler de revolusjonære bevegelsene som i 2010 og 2011 blusset opp over store deler av Nord-Afrika og Midt-Østen, får den en ekstra klangbunn.

Det hele bygger opp mot en variant av den klassiske flyplasscenen som går igjen i så mange amerikanske romantiske komedier. Men det er slett ikke gitt at den unge tuniserens omfavnelse av vestlige besettelser som frihet og romantisk kjærlighet vil vedvare etter den første berusende forelskelsen.