Et vendepunkt for EU

Merkel fikk et overraskende gjennombrudd i forhandlingene mellom EU og Tyrkia om flyktningene, mens Tyrkia kunne drive utpressing.

Kommentar

Da de 28 stats- og regjeringssjefene kom til toppmøtet i Brussel mandag, fikk de fleste av dem en stor overraskelse. De fikk seg forelagt et utkast til en avtale mellom EU og Tyrkia som de ikke hadde hørt om og som tilsynelatende kom ingensteds fra. Men jammen revolusjonerte utkastet både de hittil nokså fruktesløse drøftingene om flyktningkrisa og de fastlåste forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU.

Tyrkiske og tyske diplomater hadde brygget på noe, og søndag kveld satte den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, og den tyrkiske statsministeren, Ahmed Davotoglu, seg ned på et hotell i Brussel for å finpusse på et tyrkisk forslag til toppmøtet. Merkel har møtt mye motstand hjemme for sin godhjertede velkomst til flyktningene, og søndag er det delstatsvalg i landsdelene Sachsen-Anhalt, Rheinland-Pfalz og Baden-Württemberg. Hun trengte en politisk seier hvor EU kunne vise evne til å håndtere flyktningkrisa.

De tyrkiske lederne vet godt sin verdi som uunnværlige for EU i denne krisa. De kom med et overraskende fristende tilbud, men til en skikkelig høy pris.

Tyrkia er villig til å ta tilbake alle flyktninger som har tatt seg ulovlig fra Tyrkia inn i Hellas. EU skal betale for å sende dem tilbake. Og for hver syrer som Tyrkia tar tilbake skal EU ta imot en annen syrer fra Tyrkia og bosette denne i EU. Med dette vil EU “bryte lenka mellom å komme seg om bord i en båt og bli bosatt i Europa”, som det sies. Dette vil lette presset på Hellas, som også skal få omfattende annen hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en avtale fra i fjor, som ikke har blitt gjennomført, skal Tyrkia få 3 milliarder euro for å huse flyktninger. Nå ønsker Tyrkia å doble beløpet.

Tyrkere skal få visumfri adgang til EU innen juni. Og EU lover fortgang i de evigvarende forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU, hvor fem nye kapitler skal åpnes snarest. Forhandlingene har stått i fullstendig stampe fordi mange EU-land ikke vil slippe Tyrkia inn. Kypros, som ennå er delt, er ikke det eneste landet som setter seg imot, det gjør også Tyskland og Frankrike. Og det er ikke enkelt å ta inn et så stort land med nesten 80 millioner innbyggere.

Merkel fikk en seier, dersom denne planen blir satt ut i livet. Møtet varte i 12 timer til langt på natt. Merkel truet med å ikke dra fra Brussel før en avtale var på plass, men hvis hun prøvde å “ta de andre som gisler”, mislyktes hun. De kom halvveis. Fram mot EU-toppmøtet 17. og 18. mars skal det forhandles med Tyrkia om mindre punkter og praktisk gjennomføring.

Merkel kalte likevel den foreløpige avtalen for “et gjennombrudd”. Poenget er å sende et klart budskap til alle: Den eneste veien inn i EU heretter er den lovlige veien. Man håper nå å knekke nettverkene av smuglere. Det har kommet innvendinger mot å sende tilbake flyktninger til Tyrkia fra både FN og forkjempere for menneskerettighetene. Men presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, sier juristene vil gå gjennom alt, og EU vil følge folkeretten til fulle.

Men de store utfordringene kommer når EU skal fordele og bosette de mange som søker asyl. Uansett om man får sendt tilbake mange uten rett til beskyttelse vil det komme mange også den lovlige veien fra Tyrkia. Den fordelingsnøkkelen som EU-kommisjonen har satt opp har møtt stor motstand, særlig i Øst-Europa. Men heller ikke Frankrike ønsker å ta imot store antall. Av de 160 000 flyktningene i Hellas og Italia som det for lengst er vedtatt å fordele til andre land, har under 700 fått nytt bosted.

I uttalelsen fra toppmøtet med Tyrkia måtte man skrive inn at “dette dokumentet etablerer ikke nye forpliktelser for medlemslandene” når det gjelder å ta imot flyktninger. Likevel sa en rådgiver til Ungarns statsminister, Viktor Orbán, at han hadde lagt ned veto på toppmøtet, noe Merkel avviste som ikke gyldig.

Det kommende toppmøtet kan derfor også bli svært vanskelig, med store spenninger mellom medlemslandene. EU-kommisjonen, Merkel og deres likesinnede håper avtalen med Tyrkia, om den kommer på plass og blir gjennomført, får orden på flyktningstrømmen og roer ned sinnene.

Det er lettere å samles om felles løsninger når atmosfæren av krise letter.

Men for Tyrkia passet det fint med tynnslitte krisenerver blant EU-lederne nå. EU er i altfor stor beit for tyrkisk hjelp til å mase om krigen mot kurderne og angrepene mot opposisjonelle journalister. Kanskje var dette den drøyeste prisen å betale. Historisk kommer det til å se rart ut: EU framskynder forhandlingene om tyrkisk medlemskap mens Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan går fra vondt til verre på veien til et autoritært regime.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook