Et ventet nederlag

Største parti en trøstepremie.

AVVENTENDE:  Ingen direkte jubel på Ap's valgvake i Folkets Hus, mens Jens Stoltenberg er på talerstolen
Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
AVVENTENDE: Ingen direkte jubel på Ap's valgvake i Folkets Hus, mens Jens Stoltenberg er på talerstolen Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Kommentar

Stemningen på Arbeiderpartiets valgvake i Folkets hus er ikke all verden, selv om de hyller seg selv for å ha gjort en strålende innsats i valgkampen. Mange har tatt nederlaget på forhånd, før de første resultatene. Nå håper de å finne trøst i at Arbeiderpartiet kan komme ut av valget som største parti. Det er da noe, både psykologisk og i forhold til framtidige regjeringsmuligheter.

Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har ført en mislykket valgkamp. Budskapet har vært klart og sammenhengende, men da det ikke slo han, klarte de ikke å legge om. De ventet på at vinden fra Høyre skulle snu når de satte innsluttspurten, men det gjorde den ikke. Det ble ikke noe av de hundretusener av velgere som skulle vende seg til det trygge Arbeiderpartiet i siste øyeblikk. De aller siste meningsmålingene tyder på at færre enn vanlig har bestemt seg like før valget. Forholdet mellom blokkene og det solide borgerlige overtaket har vart i måneder og år.

Den legendariske partisekretæren Haakon Lie ville sannsynligvis brukt harde ord om Arbeiderpartiets valgkamp. Hans læresetning var at Partiet ved hvert valg måtte ha ei stor og egen sak å kjøre på, en reform som kunne begeistre. Det har ikke Arbeiderpartiet hatt. De har på mange måter holdt seg til det konservative slagordet om at det ikke er noen grunn til å bytte ut noe som fungerer.

Det har ikke slått an. Heller ikke trusselen om at det meste bryter sammen her i landet om det blir regjeringsskifte. Slagordet «ingen eksperimenter» har ikke lokket trygghetssøkende velgere. Det later tvert imot til å være slik at velgerne er så overbevist om at det meste er så på stell i verdens rikeste land, at det ikke er noen fare å prøve noe nytt og få noen nye ansikter.

I amerikansk politikk er Bill Clintons «It's economy, stupid» gjort til en sannhet blant valgstrateger. Det har Jens Stoltenberg holdt seg til helt til siste slutt. Men det har ikke virket. Lysten på noe annerledes har trumfet skrytet om at den rød-grønne regjeringen har holdt stø kurs, førte Norge trygt gjennom finanskrisen, og er klar til å gjøre det igjen.

Det har ikke vært nok for Arbeiderpartiet å leve på game suksesser og styringsdyktighet i åtte år. Kjøre visa om at vi har fått til mye, at det er mye som står igjen, men det er vi de rette til å rette på. Det ligner litt for mye på fotball-landslaget under Drillos andre periode, med solid defensiv organisering, men lite gjennombruddshissighet.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.