Et verdig psykisk helsevern

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske spesialavdeling i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger tilbake, til tidlig på 1800-tallet.

Psykiatriens historie er sammensatt. Ved 100-års jubileet ser vi styrker og mangler ved norsk psykiatri; ser vi oss tilbake har norsk psykiatri og psykisk helsevern gjennomgått en formidabel utvikling, både ressursmessig og faglig, ikke uten alvorlige feilskjær underveis. Alle vil være kjent med lobotomiens historie.

Norsk psykiatri og norske psykiatere har bidratt til den faglige utvikling både nasjonalt og internasjonalt, gjennom fag- og metodeutvikling, og gjennom forskning på høyt internasjonalt nivå.

I internasjonal sammenheng ligger norsk psykiatri i fremste rekke, både faglig og ressursmessig.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse fram til 2008 har psykisk helsevern tatt ytterligere skritt framover, særlig på det kommunale nivå i form av tilpassete botilbud m.m.

Mye er ugjort. Fremdeles er det slik at norsk psykiatri sliter med ressursmangel i form av mangel på fagfolk, knappe økonomiske rammer, ventelister, travle akuttavdelinger, delvis dårlig tilgjengelighet og høy terskel for å få hjelp. Pasienter, psykiske lidelser, psykiatrisk behandling og psykiske helsearbeidere utsettes fortsatt for diskriminerende og stigmatiserende holdninger og handlinger. For mange med psykiske problemer får hjelp for sent, og mange skrives ut for tidlig. Behandlingsresultatene blir da dårligere enn nødvendig, med mer lidelse og noen ganger kronisk sykdom som resultat. Tid i seg selv er kanskje den mest kostbare av alle ressurser i norsk psykiatri i dag. De behandlingsmetoder som påvirker psykologiske og miljømessige forhold, som psykoterapi (samtaleterapi), familiearbeid, tiltak rettet mot livsmiljø og arbeidssituasjon blir salderingsposter i et samfunn som krever mer og mer en kortvarig og «billig» behandling. Lite snakkes det om at resultatet av denne politikken med flere kortvarige innleggelser og kortvarige polikliniske behandlingsserier kan være lite «effektiv», på lengre sikt

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer