Et viktig bidrag til hva norsk-jødisk identitet innebærer

Anne Sender forteller levende og varmt.

IDENTITET: Formann og forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo,  Anne Sender, har skrevet bok om norsk-jødisk identitet. Her fra 2008.
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
IDENTITET: Formann og forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Anne Sender, har skrevet bok om norsk-jødisk identitet. Her fra 2008. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

ANMELDELSE: «Vår jødiske reise» av tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Anne Sender, ville ikke havnet på min pult hvis jeg hadde vært ansatt i en avisredaksjon. Min habilitet ville blitt trukket i tvil.

Det er ikke til å nekte at jeg, som har beveget meg bort fra antisemittisme gjennom kunnskapsforankring, for til slutt å velge å knytte meg til Holocaustsenteret som masterstudent, har mine vinkler å se bokens tematikk fra. Men som frilanser er jeg en fri anmelder, og nå er du som leser orientert.

Skammens paragraf
Hva er norsk-jødisk identitet? I prinsippet burde det vært enkelt å svare på det. I realiteten var det nødvendig å skrive en hel bok. Den norsk-jødiske minoriteten har aldri vokst seg stor, men dens helt spesielle og turbulente historie har gjort den synligere og mer utsatt enn langt større minoritetsgrupper. De få tusentall norske jøder er etterkommere av små grupper av immigranter som etablerte seg i landet i 1860-årene, ti år etter at skammens paragraf ble opphevet, 200 år etter at både Danmark og Sverige åpnet dørene for jøder.

En dårlig start satte sine spor, og ble fulgt av den norske majoritetsbefolkningens svik mot egne jøder under krigen og tysk okkupasjon. Mange jøder ble deportert til nazistenes dødsleier. Likevel vendte overlevende og mange som hadde mistet familiemedlemmer hjem. Til Norge.

Nazi-familie
Forklaringen blir noe av det mest rørende og vesentlige i boken. Det er ungdomsminner om lærere man fikk kjeft av, om streik sammen med kollegaer, om kvinneklubbens møter. «Det var Norge som var hjemme», slik blir det formulert av forfatteren, svigerdatteren til et jødisk par som kom hjem til en leilighet på Carl Berners plass hvor det bodde en norsk nazifamilie.

Et viktig bidrag til hva norsk-jødisk identitet innebærer

De små, tilsynelatende ubetydelige, tingene trumfer over abstrakt nasjonalisme når man tvinges til å definere sin tilhørighet.

Ukonsentrert
Boka rommer mye og gir et unikt innblikk i indre prosesser i den jødiske minoritetens liv, det komplekse miljøet av Israel-venner, norske myndigheters håndtering av ulike utfordringer og oppgaver og Midtøsten-konflikten. Til tider blir komplekse politiske prosesser behandlet lettvint. Forfatteren beveger seg frem og tilbake i tid, det gjør teksten noe ukonsentrert.

Boka ville sikkert tjent på en bedre tematisk oppdeling. Det er
likevel noe i forfatterens genuine stemme, detaljkunnskapen og evnen til å dokumentere politiske prosesser fra et individuelt ståsted
som gjør boka leseverdig.

Senders personlige relasjon til hendelsene er uttalt med spontan ærlighet. Det gjør beretningen varm, interessant og levende.