Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Et viktig bidrag

Voldelig ekstremisme truer demokratiet og må hindres.

BÆRUM: Her drepte rasisten Philip Manshaus søsteren sin og gikk til angrep på al-Noor-moskeen. Saken er en fersk påminnelse om hvor galt det kan gå, når radikalisering blir til voldelig ekstremisme. Foto: Lise serud / NTB scanpix
BÆRUM: Her drepte rasisten Philip Manshaus søsteren sin og gikk til angrep på al-Noor-moskeen. Saken er en fersk påminnelse om hvor galt det kan gå, når radikalisering blir til voldelig ekstremisme. Foto: Lise serud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Bærum kommune var et godt valg av sted, da regjeringen onsdag lanserte sin reviderte Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her drepte rasisten Philip Manshaus søsteren sin og gikk til angrep på al-Noor-moskeen. Saken er en fersk påminnelse om hvor galt det kan gå, når radikalisering blir til voldelig ekstremisme.

– Vi skal møte hat med kunnskap og inkludering, sa ordfører Lisbeth Hammer Krog på lanseringen.

Regjeringen leverte konkrete forslag til hvordan det skal skje.

Da Handlingsplanen ble laget i 2014, sto islamisme og fremmedkrigere i fokus, og PST anså islamistisk terror som den største faren også her hjemme. Nå ser de høyreekstremistisk terror som like stor trussel. Det er riktig og viktig at revideringen retter seg mot begge disse typene ekstremisme.

Manshaus-saken er en påminnelse om hvor viktig det er at politiet blir bedre til å bedømme hvem som kan utgjøre en voldelig trussel. Regjeringen vil utrede muligheten for bruk av risikovurderingsverktøy for politiet, PST og kriminalomsorgen. Det utredes også nye metoder for reintegrering etter endt straffegjennomføring. Men det sentrale med handlingsplanen er ikke i justissektoren.

Den viktigste medisin mot radikalisering er fellesskap der ingen føler seg utenfor. Forebygging av ekstremisme skjer i lokalmiljøet. Derfor har kommunene etterlyst kompetanse, veiledning og fagnettverk.

Nye støtteressurser for barnehage og skole skal sikre kunnskap og forebyggende arbeid allerede fra småbarnsalderen. Fremmedkrigerne kommer hjem, og barnevernet får ny veiledning om oppfølging av barna deres. RVTS, ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, får en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon for kommunene. Her kan også private få råd om hvor de kan henvende seg lokalt.

Dette er vel og bra. Men det mest spennende nye tiltaket er helt annerledes. Ikke alle ekstremister fanges opp gjennom tradisjonelle tiltak. Særlig mange høyreekstreme er godt voksne og har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. De har kontakt med Nav.

Disse menneskene trenger meningsfulle aktiviteter til å fylle dagene med. Målet er at Nav skal hjelpe dem med det. Nav Grünerløkka får et råd- og veiledningsansvar og blir et kontaktpunkt for andre tjenester på feltet radikalisering og ekstremisme.

Voldelig ekstremisme truer demokratiet og må hindres. En handlingsplan er ikke løsningen alene, men kan være et viktig bidrag. Jobben må gjøres ute i kommunene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!