KOMITÉ-NESTLEDER: Helga Pedersen (Ap)
KOMITÉ-NESTLEDER: Helga Pedersen (Ap)Vis mer

Arvesynd i asylpolitikken:

Et viktig signal

Ikke utad til menneskesmuglere i andre land, som Frp vil hevde, men innad til de mange nordmenn med utenlandsfødte foreldre.

Meninger

Norsk asylpolitikk har de siste åra blitt stadig mer brutal. I frykten for at såkalte liberale «signaler» skal gjøre Norge til et mål for menneskesmuglere, har innstrammingene på feltet gjort landet vårt til et av de strengeste i Europa. Så strengt at en fransk domstol nylig stoppet en tvangsretur til Norge – ved å slå fast at vår returpolitikk til Afghanistan er i strid med menneskerettighetene. Slikt bekymrer åpenbart ikke stortingsflertallet nevneverdig, som fortsatt støtter oppunder utlendingsmyndighetenes klappjakt på nordmenn som en eller annen gang kan ha fått opphold på falsk grunnlag.

Dette har ført til inhumane utkastelser av foreldre som mistet barn på Utøya, av velintegrerte bioingeniører og at barn og barnebarn av flyktninger som kom hit for 27 år siden nå har fått varsel om tilbakekallelse av statsborgerskap. Politikken har skapt frykt og usikkerhet også blant nordmenn som er født og oppvokst i Norge, med utenlandskfødte foreldre. Slikt skaper utenforskap og uro.

I går gikk endelig stortingsflertallet inn for å bringe en flik av verdighet inn i situasjonen. Kommunal- og forvaltningskomitéen samlet seg rundt forslaget om å fjerne arvesynden i norsk lov. Med unntak av Fremskrittspartiet gikk samtlige partier i gårsdagens møte inn for en lovendring som skal sikre at barn og barnebarn ikke skal kunne miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre.

I tillegg gikk flertallet, alle partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, inn for at tilbakekallelse av statsborgerskap bare skal kunne skje ved rettslig dom, og at saksbehandlinger av tilbakekallelser skal stilles i bero fram til regelverket er endret. Dette skal også gjelde tilbakekallelse av statsborgerskap for barn og barnebarn.

Både den skammelige praksisen og debatten rundt disse spørsmålene har skapt sår som det vil ta tid å hele. Nordmenn med utenlandskfødte foreldre har fortalt at de føler seg degradert til annenrangs borgere, at de har følt frykt og tap av egen identitet. Lovendringen vil ikke rette opp alt dette, og vil dessuten få noen ennå ikke avklarte unntak og begrensninger.

Avgivelsen er likevel et viktig signal. Ikke utad til menneskesmuglere i andre land, som Frp vil hevde, men innad til de mange nordmenn med utenlandsfødte foreldre. Neste steg må være å begrense adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap.