Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et virkelig idol

I morgen spiller Robbie i Oslo. «Greatest Hits» viser hvorfor det er så stort.

CD: Hvem hadde trodd det for ti år siden? At feiten, bråkebøtta og femtehjulet i popkonstruksjonen Take That oppsummerer en eventyrlig solokarriere med 17 bra gamle hits, en ok ny hit og en dårlig framtidig en.

Best på ballader

Nå er det ikke første gang Robbie Williams oppsummerer. I 1999 slapp han samleren «The Ego has Landed» i USA. Robbie ble aldri svær i Statene, men Williams og hans folk burde ha brukt tittelen på ny. For mannens ego har skapt en nesten-milliardær og Europas største popstjerne. Williams' styrke er at alt som er lett å hate ved fyren, er enda lettere å elske: Det frekke smilet, hevede øyebrynet og den erkebritiske framtoningen som musikalsk veksler mellom frisk poprock og lett svulstige ballader. «Rock DJ» og «Let Me Entertain You» er eksempler så fengende at du unner Williams alle millionene. Men han er best på ballader. «Angels» og «Feel» er hitmakeri av ypperste klasse.

Framtida

«Greatest Hits» markerer også en ny start for Robbie Williams, et lite hint om hvor han går musikalsk etter at samarbeidet med Guy Chambers nå er over. Nesten alle av Robbies hits er skrevet av de to sammen.

De to nye låtene er signert Williams og Stephen Duffy, mannen som sluttet i Duran Duran før de ble store. Da er det vel naturlig at «Radio» er en 80-talls-new-wave-flørt med Human League, Gary Numan og nettopp Duran Duran. Resultatet er sprøtt, men helt greit.

«Misunderstood» , derimot, er en slapp, dårlig og kjedelig popballade helt uten spenst. Hvis denne representerer framtidas Robbie, blir popbransjen et talent fattigere.

Men det er nok ingen fare. Robbie Williams er langt smartere enn som så.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media