Et visuelt brøl

Siv Jensens kjole, tale og tone brøt et av de siste tabuer.

UTBRUDD PÅ SOSIALE MEDIER: Det åpnet segt et klassemessig juv mellom Siv Jensen og mange av de som kommenterte henne mandag kveld. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
UTBRUDD PÅ SOSIALE MEDIER: Det åpnet segt et klassemessig juv mellom Siv Jensen og mange av de som kommenterte henne mandag kveld. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer
Kommentar

Så det var dét som skulle til.

Alle tabuer
er for lengst brutt. Orgasmer på TV og private utleveringer i bokform hever ingen øyenbryn. Men da Siv Jensen struttet ut på scenen på Fremskrittspartiets valgvake seint mandag kveld, reagerte sosiale medier med spontan og oppriktig bestyrtelse. Siden har debatten gått om hva ved Jensens opptreden som vakte reaksjoner, og hva det var greit å reagere på. Et side-spor av responsen var sjikanøs og kvinnefiendtlig. Hovedstrømmen var annerledes.

Partilederen provoserte
i form mer enn innhold - Frp's politikk og polemikk mot Arbeiderpartiet er ikke akkurat ukjent - og deler av reaksjonen var sosiologisk betinget. Det var umulig ikke å legge merke til det klassemessige juvet mellom den kommenterte og de kommenterende som åpnet seg mandag kveld.

Brunfargen i huden, blekheten i håret, den syntetiske kjolen fra Brynsenteret med sine spiddende leppestifter, støynivået i både antrekk, stemme og soundtrack, den triumferende tonen: Alt ble lagt merke til og påtalt, alt minnet om at det finnes normer i offentligheten, at de er forbundet med en viss tradisjonell anstendighet, og at de nå ble brutt.

Men det viktigste
ved de ytre faktorene var at de bygget opp under et uttrykk som trolig virket overrumplende aggressivt på flere enn de som syntes de fikk fordommene sine legemliggjort og bekreftet. Det er oppsiktsvekkende når en leder for et parti som 83,7 prosent av velgerne ikke stemte på, opptrer så konfronterende.

Jensen representerer
et spesifikt parti, men snart skal hun bli statsråd, hun skal representere og styre et helt folk, ikke bare sine egne velgere. Men puffet i ryggen til de politiske motstanderne syntes å etablere et oss-og-dem, et med-oss-eller-mot-oss, på et tidspunkt der raust og samlende sinnelag ville vært mer hensiktsmessig.

Så hvorfor
ble det slik? Én tolkning er at Jensen trengte å oppildne sine egne før de uunngåelige skuffelsene i regjeringsforhandlingene. Men Jensen talte ikke bare til dem. Og et parti som nettopp har fått vite at de for første gang vil komme i posisjon, trenger ikke rå kjøttstykker så mye som retorisk iskrem og en klapp på skuldra.

Men politikere
er ikke bare strategiske. Og politikk er så mye mer enn ideologi, mer enn brytninger på idéplanet mellom ulike samfunnssyn. Det er også noe personlig og primalt, en kamp der prestisje og stolthet er investert, med de rush av adrenalin som er en del av enhver tevling.

Det er sjelden denne siden er så synlig. Men populistiske partier som Frp er i stor grad fundert på følelser. Kanskje var det naturlig at det var fra denne kanten seiersfølelsen kom ut som et brøl.

Men når det
først var utstøtt, bidro det mest til å øke bevisstheten om at det finnes grenser publikum nødig ser overtrådt, og at en av dem er folkeskikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.