Et vittig hodes tragedie

Like rammende morsomt som Oscar Wildes forfatterskap var, like tragisk ble hans liv. Filmen om ham forteller medrivende om en mann som ikke gikk på akkord.

Med et utall snertne Wilde-replikker å ta av, må det ha vært en fest å skrive manus til filmen om ham og skandalen hans homofili vakte. Det er sagt om den irskfødte forfatteren at morsomhetene hans ikke kan forstås uten at man samtidig skjønner alvoret som ligger i dem. Denne dobbeltbunn er tindrende klar i Brian Gilberts film.

Den konsentrerer seg om Wildes (Stephen Fry) forhold til den unge lord Alfred Douglas (Jude Law), kalt «Bosie» i det overklasseselskap som her så elegant spiddes. Det var en stormfylt affære, som hele forfatterens korte liv. Han gikk fra suksess med sine skuespill til den dypeste fornedrelse, fra pyntelig, borgerlig ekteskap til et omtumlende liv i bakgatene.

Tragedien blir ikke mindre av at den kunne vært unngått om Wilde ikke hadde saksøkt «Bosies» krakilske pappa, markien av Queensberry, for injurier. Slik kom hans seksuelle legning for dagen, med påfølgende fengsel og utlendighet.

Stephen Fry formidler glimrende den prinsippfaste og såre Wilde, selskapsløven og alvorsmannen. En gripende, men aldri sentimental film. Dessuten en treffende skildring av både dekadanse og forstokket intoleranse i denne adelen britene er så belemret med.