POLITISKE IDEER: «Hva hadde du følt om din hypotetiske datter fortalte deg at hun har valgt prostitusjon som levebrød?» spurte jeg en kompis. Minuttene forut for spørsmålet hadde han argumentert godt mot sexkjøpsloven, berettiget kritisert den norske prostitusjonsdebatten og langt på vei forsøkt å likestille sexarbeid med annet lønnsarbeid. Spørsmålet mitt brøt med argumentasjonsrekkens flyt. Han konstaterte at han hadde akseptert sine hypotetiske barns karrierevalg, men følelsene han hadde opplevd som far ble ikke videre utbrodert.

Hos meg hadde blodtilførselen til hjernen brått sunket om mitt hypotetiske barn fortalte meg at hun, eller han, ønsket å tjene penger ved å utføre seksuelle tjenester for fremmede. Jeg mistenker at mange, uavhengig av posisjon i prostitusjonsdebatten, føler det samme. Prostitusjon rokker ved inngrodde forestillinger om mennesket, mellommenneskelige relasjoner og hva som konstituerer et «verdig» arbeid. En god innvending er at en pasifist hadde gjennomgått en liknende fysisk reaksjon om datteren fortalte om sine militære aspirasjoner. Det er mulig at denne sidestillingen bekrefter det liberalistiske mantraet om at motstanden mot prostitusjon bunner i kulturelt betingede ideer om seksualitet. Men kan man egentlig avfeie motviljen som bakgrunnsstråling etter årtusener med strikt seksualmoral?