ENDELIG FARVEL: Tre ledere i den baskiske uavhengighetsbevegelsen ETA erklærte 20. oktober 2011 varig våpenhvile. Nå skal bevegelsen overlevere alle sine våpenlagre i dag. Hva skjer nå? Foto: APF / NTB Scanpix / GARA.NET
ENDELIG FARVEL: Tre ledere i den baskiske uavhengighetsbevegelsen ETA erklærte 20. oktober 2011 varig våpenhvile. Nå skal bevegelsen overlevere alle sine våpenlagre i dag. Hva skjer nå? Foto: APF / NTB Scanpix / GARA.NETVis mer

ETA tar sitt siste farvel til våpnene

Denne lørdagen, 8. april 2017, skal den væpnede baskiske uavhengighetsbevegelsen ETA avsløre sine våpenlagre.

Kommentar

Et blodig og opprivende kapittel i Spanias historie er over. Dette er ikke første gang ETA sier farvel til våpnene. Tidligere erklærte våpenhviler har vært brutt som følge av indre uenighet. Men dette er nok, av mange grunner, en siste slutt på all væpnet kamp for et uavhengig Baskerland.

Frivillige baskiske organisasjoner i Frankrike, som kaller seg «fredens håndverkere», har sammenkalt til et folkemøte i dag i Bayonne, i den franske delen av Baskerland, helt sørvest i Frankrike. Der vil koordinatene til ETAs gjenværende våpenlagre bli overlevert til Den Internasjonale Verifikasjonskommisjonen, som ledes av Ram Manikkalingam. Kommisjonen vil så overlate opplysningene om skjulestedene til myndighetene i Frankrike, enten til rettsvesenet eller politiet. Det aller meste av ETAs gjenværende våpenlagre antas å ligge i Frankrike.

Frankrikes regjering har tydeligvis godkjent denne seremonien. ETA har i flere år forsøkt å få forhandle med regjeringene i Spania og Frankrike om avvæpning. Men Spanias konservative regjering under statsminister Mariano Rajoy har satt foten ned og ved flere anledninger fått Frankrike til å avvise tilnærmingsforsøkene fra ETA gjennom de fransk-baskiske organisasjonene.

Avvæpning av ETA har skapt politisk hodeverk både i Paris og Madrid. Et første steg mot avvæpning 16. desember i fjor endte som absurd teater. Fem franske baskere fra fredsbevegelsen Bake Bidea («Fredens Vei») ble arrestert av fransk politi da de skulle hente ti kasser med våpen fra et skjulested i Louhossoa nær Bayonne for å overlevere det til franske myndigheter. De ble seinere løslatt. Dagen etter demonstrerte flere tusen baskere i Bayonne mot franske myndigheter og for fred, hvor folkevalgte politiske ledere og ledere i fagbevegelse og landbruksorganisasjoner deltok. Rundt 700 folkevalgte fra alle partier oppfordret Frankrikes regjering til å arbeide for avvæpning og fred. Aldri har baskerne i Frankrike i så stort antall reist seg for å blande seg inn i baskisk politikk på den andre sida av grensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nokså absurd ville regjeringene i Spania og Frankrike avvæpne ETA, og ETA ville kvitte seg med våpnene. Men ingen fikk det som de ville, til tross for at alle hovedsaklig ville det samme.

Etter et møte i Biarritz mellom fransk-baskiske ledere midt i mars kunne Jean-Noël Etcheverry, kalt «Txetx», fortelle historiske nyheter til den franske avisa Le Monde: «ETA har tilkjent oss ansvaret for å avvæpne deres våpenlagre, og om ettermiddagen 8. april skal ETA være fullstendig avvæpnet.» Etcheverry leder miljøbevegelsen Bizi og var en av de som ble arrestert i Louhossoa.

Det vakte stor oppsikt i Spania. Frankrikes regjering, midt under en nervepirrende valgkamp, har gitt etter for baskisk press. I et brev som har kommet til det britiske kringkastingsselskapet BBC i går kaller ETA seg fra denne lørdagen en «avvæpnet organisasjon», men advarer mot inngripen fra «fredens fiender» i siste liten. Når ETA bruker franske Le Monde og britiske BBC som talerør skyldes det et ønske om å internasjonalisere deres avvæpning. De hadde ønsket en fredsprosess som i Nord-Irland, hvor de har hatt årelange forbindelser med Irsk Republikansk Arme (IRA). Og lederne i IRAs «politiske grein», Sinn Fein, har vært rådgivere for ETAs «politiske grein», Batasuna. Den Internasjonale Verifikasjonskomiteen, som ble opprettet i 2011 med tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan til stede, er uttrykk for det samme.

Spanias regjering avviser folkemøtet i Bayonne som «politisk teater», som bare har til hensikt å dekke over det fullstendige nederlaget for ETA. Rajoy og det regjerende Folkepartiet (PP) krever at ETA overgir seg til politiet, ber ofrene om unnskyldning og samarbeider med retts- og fengselsvesenet.

Men i den sjølstyrte landsdelen Baskerland står alle de politiske partiene, unntatt PP, og de fire store fagforeningene i landsdelen bak det som nå skjer. På et møte onsdag kalte de det en «historisk milepæl». I det baskiske parlamentet torsdag stemte alle partiene, unntatt PP, for et vedtak som ber regjeringene i Spania og Frankrike «medvirke» til avvæpning som et «helt nødvendig steg mot fred».

I Baskerland regjerer det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV) sammen med Baskisk Sosialistparti (PSE), som er ei grein av Sosialistpartiet (PSOE). Lehendakari, statsministeren i landsdelen, Iñigo Urkullu fra PNV, synes sikker på å lykkes med å avvæpne ETA og med å få Spanias regjering til å godta dette, men begge deler vil ta tid. Urkullu spilte en viktig rolle i skyggene i oktober 2011, da han var partileder i PNV, med å få vedtatt Erklæringa fra Aiete, med Kofi Annan til stede, og å opprette Verifikasjonskommisjonen. Dette fikk ETA til å erklære en endelig slutt på alle væpnede handlinger 20. oktober 2011.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) - «Baskerland og Friheten» - ble dannet i 1959, under diktaturet til general Francisco Franco og sprang ut av ungdomsforbundet til det konservative og katolske PNV. PNV har regjert Baskerland nesten sammenhengende fra sjølstyret ble innført i 1980, bare avbrutt av tre års sosialistisk styre. ETA tok opp våpen i 1968 og utviklet seg ideologisk i marxistisk-leninistisk lei, i takt med tidas vinder. 20. desember 1973 drepte ETA Francos første statsminister, admiral Luis Carrero Blanco. Fra 1968 til 2010 står ETA bak 829 drap, hvorav 486 av ofrene er politifolk eller militære, ifølge påtalemakta, og flere enn 300 av disse er ennå uoppklarte.

Under demokratiet har det vært tallrike forsøk på fredssamtaler, men ETA har alltid vært splittet og våpenhviler har brutt sammen. Det avgjørende forsøket gjorde lederen for de baskiske sosialistene, Jesús Eguiguren, i 2002 da han uten å fortelle noen satte seg med med Arnaldo Ortegi, lederen for ETAs politiske grein, Batasuna, et parti som stadig har skiftet navn for hver gang det ble forbudt. Eguiguren spurte Ortegi på en baskisk gård som tilhørte en feller venn: «Skal vi overlate dette til den neste generasjonen?» har han fortalt i en dokumentar-film som nylig ble vist.

Eguiguren varslet ingen om samtalene mens konservative José María Aznar var statsminister, men han varslet sitt eget parti da sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero overtok som statsminister i 2004. Det førte til fredsforhandlinger i Genève og Oslo. Innenriksministeren til Zapatero, Alfredo Pérez Rubalcaba, som var den tredje hovedpersonen i fredsprosessen i tillegg til Eguiguren og Ortegi, har for første gang snakket offentlig om dette i den omtalte dokumentaren. Han stilte Ortegi overfor valget: «Dere må velge enten stemmer eller bomber!»

De «abertzale» («fedrelandsvennene») som Ortegi leder blant baskerne, altså Batasuna og avleggere, ville vinne valg, men ETA ødela. Ortegi måtte presse ETA. I mars 2006 erklærte ETA «varig våpenhvile». Men den ble brutt med ei bilbombe 30.desember på flyplassen Barajas utenfor Mardrid, som drepte to stakkars ekuadorianere som sov i en bil. Zapatero måtte gi opp.

Likevel endret dette styrkeforholdet mellom ETA og Batasuna. Før kunne ETA presse Batasuna, nå var det omvendt. 20. oktober 2011 erklærte ETA «ensidig og varig slutt på all bruk av vold», uten vilkår. Ortegi, som har vært ut og inn av fengsel for å ikke fordømme ETA, vant til slutt fram nå når ETA gir opp sine våpen.

Baskiske regjeringskilder sier det neppe blir noen oppsiktsvekkende bilder av våpen denne lørdagen, det kan ta fram til midtsommer å finne alt. Og så må funnene undersøkes. Påtalemakta i Spania vil straks be om å få komme til Frankrike for å granske våpnene, blant annet for å se om noen har vært brukt i uoppklarte saker. Det er lite trolig, for ETA gir neppe bort beviser; de er nok skjult andre steder.

Men ETA vil, straks dette er over, begynne å drøfte om bevegelsen skal oppløses. Det tar tid, fordi mange av lederne sitter i ulike fengsler og andre er i skjul. De kan velge tre utveier. De kan fortsette som en politisk og sosial organisasjon. Men hvem skal stå fram som ledere? Dette ville også komme i veien for de «abertzale» og deres parti, som nå heter EH Bildu. Eller de kan gradvis oppløse seg uten å gjøre dette offisielt. Kanskje ville det være mindre ydmykende?

Men det beste ville være å oppløse ETA offisielt, mener baskiske regjeringskilder. Da kunne Rajoys regjering gå med på å flytte de fengslede fra ETA til Baskerland, de har nemlig vært flyttet til fengsler lengst mulig vekk. Hvis fangene også godtar reglene i fengselet, kan de få individuell behandling når det gjelder permisjon og løslatelse for god oppførsel.

De innfløkte indre drøftingene i ETA kan ta hele året, antar man i baskiske media.

Vest-Europas siste væpnede opprør kunne ha endt i fred ved hjelp av politiske virkemider for lengst, kanskje allerede under overgangen fra diktatur til demokrati i Spania. Men det skjedde ikke. Det er politikkens nederlag. Alle lederne i ETA burde ha innsett det politiske grunnlaget for striden; mange gjorde det og gikk over i fredelig politikk. Det var imidlertid alltid noen som fortsatte med voldelige midler. De innså ikke når historiens tid var inne.

Men når det nå ender, er det politikkens seier. Eguiguren, Ortegi og Rubalcaba la grunnlaget. Politikkens primat, kalles det. Etterretningstjenester, politi og rettsvesen er nyttige redskaper. Men det vanskeligste må politikken ta seg av.