DEBATT

Etikk kan ikke outsources

Det er på tide å ta en skikkelig debatt om hvordan forskningsmidler prioriteres i klimaendringenes tid.

VINDKRAFT: Forskningen på offshore vind kommer til å vokse og sannsynligvis bety mye i årene framover, tror kronikkforfatteren. Denne parken ligger utenfor danskekysten.
 Foto: Lars Laursen / NTB Scanpix
VINDKRAFT: Forskningen på offshore vind kommer til å vokse og sannsynligvis bety mye i årene framover, tror kronikkforfatteren. Denne parken ligger utenfor danskekysten. Foto: Lars Laursen / NTB Scanpix

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi får stadig mer kunnskap om menneskets påvirkning på atmosfæren, økosystemer, og hele verdens klima. Sommertemperaturene i Norge kan kanskje variere, men det er allerede klart at 2016 står for nye varmerekorder med alt det innebærer av tørke, flom og skader på landbruk og byer. Det er vi som er unge i dag og våre etterkommere som skal leve med de avgjørelsene dagens ledere tar. Her har universitetene og forskningsmiljøene en nøkkelrolle de ikke tar på tilstrekkelig alvor.

Historien om petroleumsdebatten fra 2013 er kanskje kjent for noen, da studenter og forskere ved Universitetet i Bergen (undertegnede inkludert) lagde debatt om forskningens etikk. Vi spurte hvorfor universitetet skal samarbeide med et petroleumsselskap som Statoil, når forskningen de finansierer bidrar til mer kunnskap om å utvinne en ressurs vi strengt tatt må venne oss av med fortest mulig. Samtidig dirigerer det oppmerksomhet, kloke hoder og andre midler bort fra fornybare alternativ og muligheten til å satse på disse.

Det ble debatt, og De nasjonale komiteene for forskningsetikk (NENT) flyttet den til et nasjonalt plan og krevde svar fra alle universitetene. NENT konkluderte med at «det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.». I 2016 er det fortsatt et godt stykke igjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer