Etikk som retorikk

Ingress

Meninger

Den norske Forleggerforening har sendt ut et utkast til etiske retningslinjer for utgivelser av sakprosa. Ambisjonen er at foreningen skal vedta et felles sett med etiske retningslinjer som skal gjelde alle foreningens medlemmer. De etiske retningslinjene skal bare gjelde sakprosa. Begrunnelsen er at skjønnlitteraturen ikke møter de samme krav til verifiserbar sannhet. Her blir den første av mange utfordringer synlig. Det finnes ingen klar grense mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosa kan bruke skjønnlitterære grep, skjønnlitteratur kan på påberope seg verifiserbar sannhet. At de etiske retningslinjene heller ikke skal komme til direkte anvendelse for lærebøker er noe elever og lærere bare må ta til etterretning.

Reglene skal være felles for alle forlag, men det er forskjell på forlag både når det gjelder mål og midler. Jo flere forlag og prosjekter som skal få plass, jo rundere må reglene formuleres. Det skal ikke finnes noen sanksjoner ved brudd på de etiske reglene og heller ingen form for klageinstans for dem som måtte føle seg krenket. Alle etiske regler må veies mot ytringsfriheten. Samtidig slår utkastet fast at de etiske hensyn også bør avveies mot, blant annet, sakens viktighet for samfunnet, alvoret i påstandene, presisjonsnivået i teksten og tekstens formål. Gitt forleggeres retoriske evner vil det da knapt vil finnes en utgivelse som da ikke kan forsvares med henvisning til foreningens eget etiske regelverk. Regelverk uten sanksjoner bli lett et nyttig fikenblad: Vi har etiske regler og med dem kan denne utgivelsen forsvares.

Lakmustesten på et etisk regelverk er hvorvidt det finnes utgitte bøker som ikke ville kunne komme ut i samme form under det nye regelverket. Det hadde vært interessant om forleggerforeningen kunne komme med slike praktiske eksempler, men det vil neppe skje. Forslaget er et sett med kjøreregler som fortsatt vil gi anledning til å kjøre på begge sider av veien.

Viktigere enn felles regler er et bevisst forhold til egen etisk praksis i hvert enkelt forlag. Slike interne regler bør konsentrere seg om redaktørenes ansvar og forpliktelser, ikke forfatterens. De kan godt formaliseres og offentliggjøres. Dersom forlagenes ulike program og politikk fører til forskjellige regler, kan dette bidra bedre til debatt. Egne regler er mer forpliktende enn runde og generelle fellesregler.

Felles bransjeregler som forvaltes utenfor forlagshuset, uten noen klageinstans for krenkede, kan fort bli en tom prektighetsøvelse. Etikk handler om å ta ansvar for egne handlinger.