ETISK&nbsp;<span style="line-height: 1.5;">ARBEID: &nbsp;</span><span style="line-height: 1.5;">Arbeidsforholdene for arbeidere i sør – både innen &nbsp;</span><span style="line-height: 1.5;">tekstil og i andre bransjer – er&nbsp;</span><span style="line-height: 1.5;">fortsatt ikke bra nok. &nbsp;Foto: Plainpicture / NTB Scanpix
</span><div><br><div><br></div></div>
ETISK ARBEID:  Arbeidsforholdene for arbeidere i sør – både innen  tekstil og i andre bransjer – er fortsatt ikke bra nok.  Foto: Plainpicture / NTB Scanpix


Vis mer

Etikk som virker

Arbeidsforholdene for arbeiderne i sør må bli bedre. Løsningen er ikke en lovregulering laget for skrivebordene, uten at det blir fulgt opp av støtte til de initiativene som allerede finnes - og fungerer.

Meninger

I Dagbladet 20. mai skriver Arild Hermstad at vi trenger en etikklov for å påtvinge klesbransjen full åpenhet om sitt etiske arbeid. KrF, MDG og Sp har foreslått å utrede en slik lov, og 13. juni skal Stortinget stemme over forslaget.

Intensjonen er god. Det er fortsatt langt igjen før vi har sikret verdige arbeidsforhold for arbeiderne i sør - både innen tekstil og i andre bransjer. Næringslivet har stort ansvar for at menneskerettighetene ivaretas. De som syr klærne våre skal ha en lønn de kan leve av, og grunnleggende rettigheter respektert. Det samme gjelder bananarbeidere på Costa Rica, blomsterplukkere i Etiopia og steinkuttere i India.

Vi er også enige i at åpenhet kan øke bevisstheten. Men årsakene til lave lønninger i det globale sør er sammensatte. Norske og internasjonale selskaper må jobbe sammen med lokale myndigheter, arbeidsgivere og fagbevegelsen. Mye må gjøres gjennom langsiktig samarbeid og tilpassing av egen innkjøpspraksis. Endringene må først og fremst komme i produksjonslandene, ikke i mer papirarbeid her hjemme.

Det har skjedd mye positivt i handelsbransjen de seneste årene. Initiativ for Etisk Handel (IEH), som ble grunnlagt av Virke, COOP, LO og Kirkens Nødhjelp i 2000, er et ressurssenter som arbeider for ansvarlige leverandørkjeder, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. I 16 år har næringsliv, organisasjoner og fagbevegelsen spleiset med det offentlige for å gi bedrifter kunnskap og rådgivning om etisk produksjon.

I år har regjeringen kuttet drastisk i budsjettposten «Næringsutvikling i sør» og dermed IEH. Dette er lite forenelig med målet om å motivere bedrifter til å ta et større etisk ansvar.

Da forslaget om etikklov var oppe i 2007, konkluderte IEH med at en slik lov bare ville ha effekt hvis god kunnskap om den komplekse situasjonen var tilgjengelig for næringslivet. Da kan åpenhet bidra til riktigere valg. Vi frykter at en lovregulering bare blir et rapporteringskrav uten at det faktisk bedrer situasjonen til arbeiderne.

Denne kunnskapen har IEH bidratt med i 16 år. Det er derfor et paradoks at vi diskuterer om vi skal påtvinge enda et krav om rapportering på arbeid som virksomhetene i dag gjør frivillig - samtidig som det kuttes i støtten til dem som hjelper næringslivet til å ta et større ansvar. Vi trenger etikkarbeid som virker, og som bedrer forholdene der det trengs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook