Etisk krok

Når spenning og opplevelse frakobles norsk fangsttradisjon, endrer vi syn på naturen. Nå kommer debatten om sportsfiskets etikk.

DU HAR OPPLEVD

det på fjernsyn gang på gang: Profesjonelle sportsfiskere som haler inn storfangst, beundrer fisken noen sekunder og så lar den gå. Bård Tufte Johansen og Lars Lenth er blant dem som har hatt stor suksess med dette. Men har du noen gang sett dem spise fisken? Det kan de nå bli tvunget til.

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

forbereder et forbud mot såkalt «fang og slipp»-fiske i norske elver. Begrunnelsen er at slikt fiske bryter med det som er etisk akseptabel behandling av levende dyr. At fiskeren opplever spenning og lystfølelse er i seg selv ikke nok. Fangsten må ha som formål at fisken brukes som mat, mener departementet. Ikke uventet protesterer allerede elveeierne mot forslaget.

FOR MANGE

vil hele saken fortone seg som underlig og fjern. Hvordan kan det være mer etisk å ta livet av laksen enn å slippe den ut igjen? Rådet for dyreetikk behandlet dette spørsmålet allerede i 1998 og besvarte det slik: Det er liten tvil om at fisk opplever smerte og stress i forbindelse med fisking, uansett om den blir avlivet eller sluppet fri. Forskjellen ligger i at fisken ved «fang og slipp» blir utsatt for denne belastningen bare for å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse.

HER LIGGER

det etiske kjernespørsmålet og det knytter direkte an til de lange tradisjoner Norge har når det gjelder fiske og fangst. Etter denne tradisjonen skal vi forvalte og høste av naturens overskudd. Formålet med jakt og fiske, også som fritidsbeskjeftigelse, har vært å skaffe mat. Men stadig flere fiskere mener dette er underordnet eller helt irrelevant. Vi har jo nok av mat, men underskudd på opplevelser.

PROBLEMET ER

at vi med en slik holdning bryter med den respekt for naturens og livets egenverdi som er grunnlaget for all god forvaltning av ressursene. En bærekraftig utvikling er ikke bare avhengig av at artene ikke plyndres eller dør ut. Den hviler også på en forståelse av vår egen rolle i forholdet til naturen. I den vestlige verden er den rollen stadig mer uklar og gir seg tidvis groteske utslag, slik vi f. eks. har sett det i tilfellet Keiko. Der er det virkelig snakk om «fang og slipp» i kjempeformat, skapt av Hollywood for å framkalle kos og medlidenhet. Bare pene dyr egner seg til slike formål.

FISKEN HAR

sin sikre plass i norgeshistorien og i den videre næringsutviklingen her i landet. Når olje og gass tar slutt, skal vi fremdeles leve av havet. Men fisken har også lavere status enn pattedyrene, og det er selvfølgelig en del av bakgrunnen for den etiske debatten som nå er i gang. Ingen ville akseptere jakt på elg, rein, hjort eller rype hvis det skjedde med bedøvelsespil.

NORSK FANGSTTRADISJON

er under press fra mange hold, også fra internasjonale dyrevernorganisasjoner. Denne delen av norsk kultur kan bare bevares hvis den utøves på solid etisk grunnlag.