Etisk politistat

I DAGBLADET 24. MARS

forsvarer stortingsrepresentant Bent Høie Høyres etiske fundamentalisme i Mehmetsaken ved å vise til at dette har vært grundig diskutert i partiapparatet i flere år, og at partiets standpunkt er nedfelt i partiprogrammet. Høie fremhever uttalelser om at «menneskelivet har en ukrenkelig egenverdi» og «kan ikke vurderes i forhold til andre mål», og at «lovregler må utformes slik ar sortering ikke skal forekomme». Han opplyser at jeg var med på et enstemmig vedtak i Bioteknologinemnda som tok avstand fra denne bruken av diagnostikk, og finner det derfor «oppsiktsvekkende» at jeg vil karakterisere forbudet mot å undersøke befruktede egg som et politistatprosjekt.

Det oppsiktvekkende i denne saken er dessverre ikke min karakteristikk av Høyres illiberale politikk på dette området, men Høies måte å argumentere på. Vedtaket i Bioteknologinemnda fra 2001 som Høie refererer til, er en omtale av en tilsvarende sak i USA hvor nemnda - avgjort ganske lettvint - kort bemerket at den «tar avstand fra» denne bruken av medisinsk teknologi. Det Høie omhyggelig ikke nevner, er at på neste side i uttalelsen fremgår det at bare et mindretall på fem av tretten medlemmer i nemnda ønsket et forbud mot bruk av slik undersøkelsesteknikk. Ved neste korsvei - i 2003 - var tretten av nitten medlemmer mot det absolutte forbudet som regjeringen Bondevik senere fikk vedtatt med støtte fra SV.

ENDA MER

oppsiktsvekkende er den formalistiske måten Høie argumenterer på i en sak som reiser vanskelige problemer for den som ikke mener at befruktede egg skal betraktes som «menneskeliv med ukrenkelig egenverdi», slik Høyre gjør i følge Høie. Det avspeiler det grunnleggende problemet i denne saken - enkelte politikeres iherdige forsøk på å legge mest mulig distanse mellom ideologisk motiverte vedtak og de konsekvensene disse får for enkeltmenneskers liv, helse og velferd. Det vi står overfor er en flukt fra etisk ansvar for konsekvensene av egne handlinger.

Det vi nå trenger,

er politikere som er i stand til å skille mellom egne moralske og livssynsmessige preferanser og hva som bør forbys i lovs form. Jeg er forbauset over et erklært liberalt parti som Høyre fortsetter å argumentere omkring spørsmål om enkeltmenneskers frihet og velferd som om vi skulle være deltakere på et kirkemøte.