OVERGREP: Amnesty har pekt på hvordan leger og helsearbeidere blir tvunget til å velge mellom å angi sine skadde pasienter eller selv å bli arrestert, skriver artikkelforfatteren. Her er syriske barn i Rastan, ved byen Homs.  Foto: AFP
OVERGREP: Amnesty har pekt på hvordan leger og helsearbeidere blir tvunget til å velge mellom å angi sine skadde pasienter eller selv å bli arrestert, skriver artikkelforfatteren. Her er syriske barn i Rastan, ved byen Homs. Foto: AFPVis mer

Ett år etter: Hva kan Norge gjøre for Syria?

I dag er det ett år siden syrere tok til gaten i protest mot knebling og forfølgelse. Det var i byen Deraa det hele startet - med krav om at barn som var blitt arrestert ble løslatt.

Amnesty ønsker å vise solidaritet med modige syrere som har demonstrert for å oppnå frihet og respekt for menneskerettighetene og som har risikert livet for å begrave sine drepte. Med opptrappingen av volden den seneste tiden, har det også kommet rapporter om overgrep og drap begått av væpnede opposisjonsgrupper. Utviklingen er dypt foruroligende og fullstendig uakseptabel.

Vi markerer ettårsdagen fordi vi er sjokkerte vitner til de forbrytelser mot menneskeheten som foregår i Syria. Vi er også sjokkerte vitner til en verden som ennå ikke har maktet å komme det syriske folk til unnsetning.

Amnestys rapporter om Syria har gjennom tiår vært grusom lesning: om rutinemessig tortur i syriske fengsler, om systematisk knebling av ytringsfriheten. I høst dokumenterte Amnesty hvordan arresterte blir torturert til døde, ja selv barn har lidd slike skjebner. Nå er ikke torturen lenger rutinemessig, nå er den vanvittig i sin intensitet og oppfinnsomhet.

Amnesty har pekt på hvordan leger og helsearbeidere blir tvunget til å velge mellom å angi sine skadde pasienter eller selv å bli arrestert. Rapporten «Jeg ville dø» dokumenterer 31 ulike torturmetoder som blir brukt mot arresterte demonstranter. På 18 år gamle Khaled brukte torturistene knipetang for å rive bort huden på beina hans. Amnesty dokumenterer at tortur er en del av et omfattende og systematisk angrep mot sivilbefolkningen. Dette er forbrytelser mot menneskeheten.

I likhet med det meste av verden krever Amnesty full stans i blodbadet, at Assad stanser angrep mot sivile, at humanitær bistand får slippe inn i de hardt prøvede byene og at alle som er arrestert for å bruke sin ytrings- og forsamlingsfrihet blir løslatt umiddelbart og betingelsesløst.

Verdensamfunnet må ta tre skritt: Sikkerhetsrådet må overføre situasjonen i Syria til den internasjonale straffedomstolen. Innføre en total våpenembargo mot Syria. Alle Assad-regimets midler i utlandet må fryses.

Norske myndigheter kan gjøre mer for å bidra. Støres gode dialog med sin russiske kollega må brukes for å endre Russlands holdning til Syria. Det kan på sikt ikke være i Russlands interesse å støtte en diktator som har mistet enhver legitimitet.

Norge må arbeide aktivt for en total våpenembargo og bidra til å lindre den humanitære krisen. Det betyr å bistå de nabolandene som nå tar imot store mengder flytninger, Tyrkia, Jordan og Libanon. Men det betyr også å ønske syriske flyktninger velkommen til Norge.

Når alt kommer til alt, er det kanskje det at vi i fellesskap markerer denne dagen, det som representerer et fattig, men aldri så lite håp.

John Peder Egenæs. Foto: Erlend Aas / Scanpix
John Peder Egenæs. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer