Så flink er denne mannen blitt, så suverent behersker han sitt metier, at leseren, nærmest som en sport, blir sittende og lete etter svakheter. Finnes de overhodet? Og det gjør de, jeg hadde nær sagt gudskjelov.
Det skjer en rekke mord i Ystad, denne idylliske småbyen ytterst på Sveriges sørspiss. Noen ungdommer kledd i 1700-tallskostymer henrettes en midtsommeraften, når festen deres er på sitt mest intense og glade. En av Wallanders nærmeste kolleger, politibetjent Karl-Evert Svedberg, blir funnet skutt i sin egen leilighet. Siden skjer det også andre gruoppvekkende, og tilsynelatende umotiverte, mord. Åpenbart går det en «vettvilling» løs, en fullstendig uberegnelig, irrasjonell morder.
Forskrudd
Og vi som kjenner Henning Mankell, kan bare vente. Vi vet at han på et eller annet tidspunkt i romanen vil presentere oss for denne morderen, vil tilby oss en reise inn i det syke sinn. Så skjer det også her. Og handlingen utvikles til en tvekamp mellom Ystad-politiets etterforskere, under ledelse av Kurt Wallander, og den gale, men utspekulerte massemorderen, som har sin rasjonalitet, sin logikk og sitt forskrudde verdensbilde å navigere etter. Det hele toner ut i en tvekamp mellom morderen og Wallander, en duell i beste westernstil mellom det gode og det onde, det friske og det syke.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
