Ett skritt etter

Stilistisk bra filmatisering av Henning Mankells slitne politihelt Kurt Wallander.

FILM: Her kommer enda en Kurt Wallander-film, og man får innimellom følelsen av at det går 13 på dusinet av disse svenske politifilmene og- tv-seriene. Men danske Birger Larsens filmatisering av Henning Mankells sjuende Wallander-bok, «En skritt etter», er bedre fotografert og klippet enn gjennomsnittet.Historien er heller ingen tradisjonell who-done-it. Her dreier det seg om å lete dypt i en gal manns sinn for å kunne gjette motivene for å myrde tre ungdommer i 1700-talls kostymer, grave dem ned i hver sin grav, grave dem opp igjen og varsle politiet.Etterforsker Kurt Wallander (Rolf Lassgård) blir kalt til åstedet av sin kollega Svedberg (Christer Fant) som virker mer oppskaket enn vanlig. Kort etter blir han funnet død, skutt med sin egen tjenestepistol. Wallander skal snart erfare at det ikke dreier seg om et selvmord, at det snarere har sammenheng med den aktuelle mordsaken og -   besynderlig nok -   involverer Wallander selv.Rolf Lassgård får i denne historien rikelig anledning til å folde ut sin tunge, tenksomme og plagede Wallander-skikkelse. Fordi intrigen skal vise seg å handle delvis om Wallander selv, blir tolkningen av ham spesielt interessant. Hans innesluttethet, emosjonelle avstand og verbale hjelpeløshet er blitt sentrale elementer i plotet.Det sklir ut i tradisjonelt kappløp mot slutten. Dessuten virker det som om filmen avslører gjerningsmannen før det strengt tatt er nødvendig.