Ett skritt fram og ett tilbake

I skyggen av vaiende regnbueflagg har amerikansk høyesterett sørget for et alvorlig tilbakeslag for minoriteters valgrettigheter.

STEMMERETT: Representanter for amerikanske minoritetsfolk demonstrerer foran høyesterettsbygningen i Washington DC mot mulige innskrenkninger i deres stemmerett. Foto: AP/J. Scott Applewhite/NTB Scanpix
STEMMERETT: Representanter for amerikanske minoritetsfolk demonstrerer foran høyesterettsbygningen i Washington DC mot mulige innskrenkninger i deres stemmerett. Foto: AP/J. Scott Applewhite/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Homobevegelsen jublet berettiget fra kyst til kyst da amerikansk høyesterett i slutten av juni viste seg fra sin mest liberale side og åpnet veien for homoekteskap. Men omtrent samtidig rev den mektige domstolen en annen lov, som siden 1960-tallet har beskyttet minoriteters valgrettigheter, i fillebiter.

Høyesterett konkluderte nemlig med at den sentrale delen av loven Voting Rights Act fra 1965 er grunnlovsstridig. Dermed fjernet den en av hjørnesteinene i borgerrettighetsbevegelsens lange og blodige kamp mot diskriminering av afroamerikanske og andre minoritetsvelgere. Beslutningen innebærer at føderale myndigheter mister makta til å avvise delstatslover som de mener diskriminerer minoritetsvelgere.

Noen hevder at loven er en dinosaur og overlevning, og at kampen for rettferdige valg i de tidligere segregerte og rasistiske sørstatene for lengst er vunnet. Men sannheten er at særlig republikanere i 30 stater over hele landet de siste åra har forsøkt å innføre strengere krav for hva slags identifikasjon velgere må ha med seg til valglokalene, å dele opp valgdistriktene på nye måter, og å begrense mulighetene for å forhåndsstemme. I USA er dette en svært partipolitisk kamp. For velstående, eldre, konservative, hvite velgere, som i hovedsak stemmer republikansk, er det ingen sak å oppfylle de fleste slike krav. Men for mange fattige og minoriteter, som i overveldende antall stemmer demokratisk, er langt færre i stand til å frambringe riktig ID-papirer eller å rekke valglokalene mellom de tre jobbene de må ha for å overleve. President Barack Obama og hans demokratiske administrasjon har derfor kjempet aggressivt mot slike lovforslag i domstolene blant annet ved hjelp av Voting Rights Act. Nå mister han og demokratene dermed en viktig mulighet til å stanse endringer i valglovene som rammer minoriteter og ressurssvake. Den toneangivende borgerrettighetsbevegelsen NAACP nøler heller ikke med å kalle beslutningen et alvorlig tilbakeslag.

Beslutningen om å styrke homofiles rettigheter, og samtidig svekke minoriteters rettigheter forteller mye om hvor splittet USA for tida er i sosiale spørsmål. Høyesterettsdommerne, som blir utpekt av den sittende presidenten og må ha partiboka i orden, er intet unntak. I dag består domstolen av fire konservative og fire progressive dommere. Den siste er uforutsigbare Anthony Kennedy. Han ble utpekt av konservative Ronald Reagan, men noen ganger stemmer han til høyre og andre ganger til venstre. Denne gangen var det han som sørget for at homofiles rettigheter vant fram med fem mot fire stemmer, mens det var samtidig hans svingstemme som sørget for å oppheve Voting Rights Act.

De to beslutningene føyer seg dessuten inn i rekken av saker som viser hvor viktig høyesterett er i amerikansk politikk. På 1950- og 1960-tallet var domstolen en viktig pådriver for å få en slutt på segregeringen i sørstatene. De satte blant annet en stopper for segregerte skoler, og de åpnet opp for ekteskap mellom mennesker fra forskjellige raser. Seinere, på begynnelsen av 1970-tallet, sørget de for at amerikanske kvinner fikk selvbestemt abort. Så nylig som i fjor konkluderte de med at Obamas storstilte og omstridte helsereform ikke var grunnlovsstridig. Andre ganger har domstolen fungert som en bremsekloss.

I dag framstår den amerikanske kongressen så splittet og lite handlekraftig at høyesterett er blitt et enda viktigere sentrum for mange av de store politiske beslutningene i USA. En sterk høyesterett er en forutsetning for at det amerikanske systemet med maktbalanse mellom utøvende, lovgivende og dømmende statsmakt skal fungere. Dommerne er ikke på valg, og trenger ikke å ta populistiske hensyn. Samtidig er det et relativt udemokratisk organ fylt med gamle og privilegerte mennesker. Den siste tida har dessuten høyesterett vist seg fullstendig uforutsigbar når den konkluderer i to vidt forskjellige retninger i spørsmål om minoriteters rettigheter.

«Buen i det moralske univers bøyer seg mot rettferdighet», sa nobelprisvinneren og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. Dessverre har amerikansk høyesterett nå vist at de er villige til å forsøke å bøye buen i minst to forskjellige retninger. Da er det lett å ende opp på stedet hvil.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.