Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Hongkong og Kina

Ett system - to verdener

Hongkongs forhold til Kina skulle være; ett land - to systemer. I stedet tvinger Kinas diktator Xi Jinping gjennom ordningen; ett system - to verdener, skriver Morten Strand.

FANGET: Demonstranter arrestert på dag én med de nye drakoniske lovene i Hongkong. En æra er over. Foto: AFP / NTB Scanpix
FANGET: Demonstranter arrestert på dag én med de nye drakoniske lovene i Hongkong. En æra er over. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Hvis noen skulle ha vært i tvil; opprørspolitiet i Hongkong slo til med brutal kraft fra dag én, i går, 1. juli 2020. Det var dagen da det som var igjen av demokrati i Hongkong døde, på 23-års dagen for da britene ga tilbake sin koloni Hongkong til Kina under forutsetning av at det blomstrende finanssenteret i Øst-Asia skulle være et demokrati i 50 år, altså til 2047. Slagordet for den politiske konstruksjonen var; ett land - to systemer. Og virkeligheten i de to systemene var hele tida at de er verdener fra hverandre. For sånn er det med diktatur og demokrati.

Det fikk hongkongerne for alvor merke i går. De nye lovene som ble vedtatt i Beijing tirsdag gir opprørspolitiet i Hongkong alle fullmakter til å slå ned opposisjonen. All synlig opposisjon er nå forbudt, etter at studenter har demonstrert mot den lokale administrasjonen, som er Beijings stråmenn, i mer enn et år. Onsdag morgen brukte politiet vannkanoner mot demonstranter og mer enn 180 ble arrestert. Den folkevalgte Lee Chuek Yan dratt brutalt ned fra et podium i sentrum, og journalister som var til stede ble angrepet med pepperspray. En mann med det gamle koloniflagget var blant de arresterte.

De nye lovene fra Beijing har fått navnet « Nasjonale sikkerhetslover». De slår for det første fast at folk fra Hongkong kan stilles for retten i Fastlands-Kina. Det er et avgjørende poeng, for demonstrasjonene som startet i fjor, begynte nettopp fordi den lokale administrasjonen i byen åpnet for utlevering av mistenkte - i realiteten politiske aktivister - til rettssystemet i Fastlands-Kina. Men etter de store demonstrasjonene i fjor sommer, måtte byadministrasjonen gå tilbake på sin beslutning. Nå åpner den nye loven igjen for utlevering til Fastlands-Kina.

Lovene kjennetegnes ved at de på samme tid er både vidtfavnende og vage. Løsrivelse, undergraving, terrorisme og samarbeid med fremmede makter, kriminaliseres etter de nye lovene, og kan føre til livstidsdommer. Men hva er løsrivelse, undergraving, terrorisme og samarbeid med fremmede makter? Å vise fram et gammelt koloniflagg rammes åpenbart av paragrafene om løsrivelse. Å be fremmede makter om å innføre sanksjoner mot myndighetene i Hongkong eller Beijing, på grunn av de nye lovene, kan rammes av paragrafene om undergraving. Og å stanse offentlig transport - slik demonstranter gjorde med suksess i fjor - rammes av terrorisme-paragrafene.

Lovene åpner også for at kinesiske nasjonale sikkerhetsstyrker - nå også med loven i hånd - kan operere i Hongkong, og ha immunitet mot det lokale lovverket. Det nye lovverket åpner også for større kontroll over frivillige organisasjoner og Hongkongs medier. Og de nye lovene skiller ikke mellom lokalbefolkningen og utlendinger. Det kan bety at også utlendinger kan bli dømt i politiske prosesser. Både hongkongere og utlendinger skal dessuten passe kjeften sin når de er på reise. Det man sier i utlandet kan ifølge de nye lovene bli brukt mot deg når du setter beina på Hongkongs jord.

Lovene synes ikke å ha tilbakevirkende kraft, slik noen fryktet. Det betyr at dissidenter som i dagene før de nye lovene trådte i kraft, oppløste sine organisasjoner, i prinsippet ikke skal straffeforfølges, hvis de ikke begår nye forbrytelser under de nye lovene. Det er ingen grunn til å kritisere de opposisjonelle som heiste det hvite flagget for ikke å møte den nye tid som et rent selvmords-prosjekt. Mange av dem fortsetter uansett som aktivister, men uten en formell organisasjon i ryggen.

En æra er over, 27 år før den skulle være det, ifølge avtalen med Storbritannia fra 1997. Da Hongkong ble ført tilbake til Kina, hadde det kinesiske økonomiske mirakelet for alvor begynt, og Hongkong skulle være den finansielle motoren i moderniseringsarbeidet. Troen var at Kina, som hadde valgt markedsøkonomi, skulle bli mye mer åpent og fritt. At det økonomiske valget Kina tok, også måtte føre til politisk frihet.

Nå har Kina for lengst gått forbi sine økonomiske forventninger fra 1990-tallet, mens det kommunistiske diktaturet er beholdt. Andre byer og regioner i Kina er for lenge siden viktigere som finanssentra enn det Hongkong er. Xi Jinping vil disiplinere Hongkong på samme måte som han med brutal hånd disiplinerer hele Kina. Og han har etter alt å dømme ikke noe mer å tape på å disiplinere de oppsternasige hongkongerne enn å få mot seg en lett diplomatisk bris som etter alt å dømme snart vil blåse over, eller drukne i det trumpske kaoset i Washington.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!