Etta James

Soul/blues/r'n'b-kjempe som er en skygge av seg selv.

Etta James (63 år torsdag) har nok kledd rollen som «Matriarch of the blues» en gang, men nå er hun en sliten «bluesmor» på autopilot. Hun synger blues, rhythm'n'blues og blues-soul, men langtfra med den sjel man kunne håpe - og burde forvente. Den første feilen var kanskje å engasjere sønnene Donto og Sametto som produsenter. Den neste var å synge inn sanger som Bob Dylans «Gotta Serve Somebody» (av alle) og John Fogertys «Born On The Bayou» uten å tilføre dem noe nytt, snarere klarer hun å sverte dem. Det må tilføyes at versjonen av Leiber/Stollers «Hound Dog» har forsonende trekk ved seg, men det er ikke mye igjen av verken innlevelse eller troverdighet på denne plata. Helt uten lyspunkter er den ikke, men det er mange bluesdamer der ute som puster Etta James i nakken. Fortsetter hun i dette sporet, har de lett match.