Etter åtte års stillhet er stemningsmestrene tilbake

Boards of Canada klarer seg best når de er vanskelige.

Foto: Playground.
Foto: Playground.Vis mer

ALBUM: Det er virkelig året for nøye orkestrerte comeback fra den elektroniske musikkens tilbaketrukne pionerer, dette.

1. april i år skapte det britiske musikknettstedet FACT leserstorm da det viste seg at detaljene de hadde publisert om et kommende Boards of Canada-album bare var tull.

Men det tok ikke langt tid før den skotske brødreduoen selv begynte å spre kryptiske hint (blant annet i form av en mystisk 12" som dukket opp på Record Store Day), og nå er deres første album på åtte år et faktum.

Innflytelsesrik duo
Rundt årtusenskiftet var Boards of Canada et av de største navnene som sprang ut av såkalt «intelligent dance music» (IDM), også kjent som «dansemusikk» for de som ikke liker å danse.

I løpet av en tiårsperiode slapp de tre svært innflytelsesrike instrumentalalbum og en rekke kortere utgivelser, men siden 2006 har det altså vært så godt som stille.

Med «Tomorrow's Harvest» har de ikke anstrengt seg nevneverdig for å ta igjen nåtida. Særlig høres det på det som er av beats.

Dronende ambient
I kjent stil er albumet fullt av korte låtsnutter som binder de mer omfattende sporene sammen, men i motsetning til tidligere er det disse partiene som står sterkest.

Det er nemlig på sitt mest ambiente, dronende og avkjølt utflytende BoC anno 2013 gjør seg best, med langsomt bølgende og sirkulerende lag av synth, durende bass og diskret skurr.

«Tomorrow's Harvest»

Boards Of Canada

4 1 6
Plateselskap:

Warp/Playground

Se alle anmeldelser

Og med unntak av førstesingelen «Reach for the Dead» finner vi det altså stort sett i de kortere sporene.

Monotont med beats
Ironisk nok er det de mer utbygde og rytmebaserte låtene som kan finne på å skli over i det stillestående, som «Nothing Is Real».

Det er klart, man skal ikke bedømme stemningsmestrene i Boards of Canada etter hvor mye som skjer i musikken. Men hovedsporene på «Tomorrow's Harvest» savner noe av den låtmessige finessen og finstemte detaljutviklingen som hever gruppa på sitt beste.

Etter åtte års stillhet er stemningsmestrene tilbake